– Hei, velkommen. Jan Erik heter jeg, smiler Norturas nye styreleder da han tar imot Nationen på kjøttsamvirkes nye hovedkontor rett ved Bussterminalen i Oslo sentrum.
Lokalene er så nye at hekken ved inngangspartiet knapt har slått rot. Kantina ikke er ferdig, men en sau, en gris, en okse og en høne i messing har funnet sin plass i resepsjonen. Møterommene har fått navn som Bingen, Eggeplommen, Låven, Kårstua og Fjøset.
Fløtre har booket møterommet hvor styremøtene vanligvis avholdes, men siden det sitter noen der, foreslår han at vi bare setter oss i gangen.
Gården er et familieprosjekt
Da Trine Vaag gikk på dagen etter å ha stilt mistillitsforslag mot konsernsjef Anne Marit Pangengstuen uten at resten av styret stilte seg bak henne, ble livet hans med ett veldig annerledes for Jan Erik Fløtre.
De 300 melkekyrne, ammekyrne og oksene hjemme i robotfjøset på gården i Bjørkelo i Gloppen kommune i Vestland må stelles av andre. Selv har Fløtre tilbrakt lange arbeidsdager og korte netter i hovedstaden.
– Jeg er heldig. Gården er et familieprosjekt og vi klarer oss uten ansatte. Både jeg, kona mi Viviann og datteren mi Marthe, har gården som arbeidsplass. Nå stiller foreldrene mine også opp. Det er helt suverent, sier Fløtre.
– Er gården din i en bedre økonomisk situasjon enn Nortura?
– Vi er ikke like nagla til veggen som mange andre er. Vi har bygget ut gradvis siden vi overtok gården i 2001. Siden vi har mye arbeidskapasitet i familien har vi ikke trengt å leie inn folk. Jeg vil si vi at både arbeidssituasjonen og kapitalsituasjonen er grei.
Først og fremst bonde
Fjøsdressen har han hengt igjen hjemme.
Arbeidsantrekket er jeans, grå T-skjorte og mørkeblå joggesko. Han tenker først og fremst på seg selv som bonde, selv om han nå har det øverste ansvaret for et milliardkonsern.
– Det er viktig for meg å få fram at Nortura ikke er noe one-man-show. Det er et system, ikke enkeltmennesker. Systemet må fungere uavhengig av enkeltmennesker. Årsmøtet er øverste organ. Det er eierne som til syvende og sist bestemmer via de styremedlemmene de velger, sier Fløtre.
To fløyer
Etter at Trine Vaag gikk av med beskjeden om at hennes avgang var et «alvorlig varsku til årsmøtet» om at hun «ikke fikk nødvendig informasjon og beslutningsgrunnlag til å ta riktige avgjørelser», har det vært mye uro blant eierne.
Styrelederen har inntrykk av at det finnes to fløyer blant eierne.
Hun har vært en svært tydelig stemme for at bondeøkonomien må forbedres.
Jan Erik Fløtre om sin forgjenger Trine Vaag
– Den ene fløyen tenker at når en avstemming ender tretten mot én, så stoler de på at de tretten de selv har valgt, har tatt en god avgjørelse. Den andre fløyen har så stor tillit til Trine Vaag at de ikke skjønner hvordan dette kunne skje.
– Kan du forstå det?
– Ja, det kan jeg. Trine har fått et utrolig godt fotfeste ute blant bønder. Hun har vært en svært tydelig stemme for at bondeøkonomien må forbedres. Jeg har samarbeidet godt med henne og synes det var trist at det skulle ende slik.
– Det kunne vel ikke ende annerledes da dere ikke stilte dere bak hennes mistillitsforslag?
– Vi stemte over om vi hadde tillit til konsernsjefen. Det hadde vi tretten andre. Vi stemte ikke over om vi hadde tillit til Trine, selv om hennes avgang blir en naturlig konsekvens av at vi har tillit til konsernsjefen.
– At styreleder ikke har tillit til konsernsjefen er en alvorlig sak?
– Det er absolutt en alvorlig sak. Derfor brukte vi en hel helg med tre møter på å fatte vedtak om tillit til konsernsjefen. Tretten av oss har tillit til henne.
– Så dere deler altså ikke Vaags bekymring om at hun ikke fikk nok informasjon og hadde for dårlig beslutningsgrunnlag til å ta viktige avgjørelser?
– Nei, vi har tillit til konsernsjefen og føler vi får den informasjonen vi trenger. Da vi arbeidet med vedtaket om kyllingslakteriet i Trøndelag for eksempel ble saken sendt tilbake til administrasjonen flere ganger, fordi vi følte vi ikke hadde nødvendig beslutningsgrunnlag. Da vi til slutt tok en avgjørelse, mener vi at vi hadde den informasjonen vi trengte.
– Så har vi selvsagt en prosess på denne saken i styrerommet, men den hører hjemme i styrerommet, sier Fløtre.
Frustrasjonsfløyen
14 av de som Fløtre beskriver som "frustrasjonsfløyen" har krevd ekstraordinært årsmøte for å få valgt nytt styre.
Det ekstraordinære årsmøtet skal finne sted 3. oktober og valgkomiteen er i gang med intervjuer. Det tar Fløtre med troverdig stoisk ro.
– Det blir ikke vanlige årsmøtesaker eller generaldebatt, men valg av nytt styre. Eierne har krevd valg av nytt styre og det blir det. Vedtektene våre åpner for at ordføreren eller 10 prosent av årsmøteutsendingene kan kreve ekstraordinært årsmøte. Synes vi det er en dårlig idé at ti prosent kan kreve årsmøte, må vi endre vedtektene. Valgkomiteen gjør nå sin jobb. Det kan stilles benkeforslag på vanlig måte, så får vi se.
– Men du stiller deg til disposisjon som leder?
– Da jeg ble valgt som nestleder i april tok jeg på meg dette vervet med tanke på å sitte fram til neste årsmøte minst. Jeg hadde ikke på det tidspunktet forestilt meg at jeg skulle ende opp som leder, men når det ble slik, så stiller jeg meg til disposisjon fram til neste årsmøte, sier Fløtre.
Utfordringer i kø
Uansett hvem som skal styre Nortura, står utfordringene i kø for kjøttsamvirket.
I 2022 ble det røde tall i regnskapet. Bankenes krav ble ikke overholdt, noe som blant annet førte til høyere renter. I kombinasjon med stort investeringsbehov og lavere egenkapitalandel enn noen gang tidligere, er det en farse av utfordringer.
Fløtre mener likevel det er uaktuelt å be eierne om å spytte inn mer egenkapital akkurat nå.
– Vi har satt inn tiltak for å bedre drifta, som viste seg i form av forbedrede resultater i første tertial i år. Derfor ser vi at vi ikke har behov for å gå den linja helt ut. Å kreve egenkapital fra eierne er en ganske alvorlig sak, når mange av eierne sliter med økonomien selv. Det er ikke en utømmelig krukke med egenkapital der ute i landbruket, sier Fløtre.
Nortura ser på måtar å få inn meir eigenkapital
Selv spyttet han inn 12.000 kroner forrige gang Nortura ba om ekstra egenkapital.
– Jeg har fått bedre avkastning på denne kapitalen enn jeg ville fått i banken i åtte av ti år, men med underskudd i regnskapet, så blir det jo ingen avkastning, sier Fløtre.
– Bøndene må ta kostnadene uansett
Han legger til at bonden uansett må ta kostnadene når det går dårlig med Nortura.
Selv selger han 50.000 kilo storfekjøtt til Nortura i året. En prisnedgang på fire kroner kiloen på storfekjøtt reduserer dermed inntektene på gården hans med 200.000 kroner.
– Eierne har allerede bidratt i form av høyere slaktetrekk, lavere priser og høy omsetningsavgift. Vi kjenner det på lommeboka alle sammen, men vi er nødt til å få solgt det vi produserer, sier Fløtre.
I mitt hode er det helt essensielt at Nortura er bonden sitt selskap og at bøndene selv har hånda på rattet i selskapet
Jan Erik Fløtre, styreleder i Nortura
Vil ikke gifte seg med dagligvarekjedene
Han mener også det er uaktuelt å få deler av Nortura på børs eller knytte tettere kontakt med dagligvarekjedene.
– I mitt hode er det helt essensielt at Nortura er bonden sitt selskap og at bøndene selv har hånden på rattet i selskapet. Nortura er en forutsetning for landbruk i hele landet. Vi kan samarbeide med dagligvarekjedene, men vi skal ikke gifte oss med en av dem, sier Fløtre.
Han mener det er mer aktuelt å få inn ekstern kapital i Norturas datterselskaper. Han mener også det er i datterselskapene det finnes størst muligheter for å finne nye vekstområder.
– Slakter vi en okse på 600 kilo, er halvparten kjøtt og resten blod, skinn, hud og innvoller. Hvis flere av disse produktene kan brukes til humant konsum kan man ta ut helt andre marginer enn man gjør hvis disse produktene eksempelvis brukes til dyrefôr, sier styrelederen.
– Heller ikke dette er noen walk in the park. Det er tungt å starte opp nye ting, men vi som bønder sitter på mye råstoff som kan gi nye muligheter, sier Fløtre.
Bønder vil splitte Nortura og selje ut delar til investorar
50-årsfeiring i garasjen
De siste ukene har vært lange og intense.
I helgen skal han tenke på andre ting enn ekstraordinært årsmøte, røde regnskapstall og altfor velfylte fryselager. Lørdag skal han tidlig opp for å gå i fjøset, før det blir 50-årsdag i garasjen med nærmere 100 venner, naboer og kolleger.
Gjestene er fra 22 til 75 år, og det blir både storfe, svin og lam på grillen.
– Vi må jo bidra til å spise opp noe av det kjøttet vi produserer, avslutter Fløtre.