Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Styreleder Trine Vaag gikk etter å ha blitt overkjørt av konsernsjefen og sitt eget styre. Egenkapital-andelen og markedsandelene svikter. Kjøttsamvirket Nortura er i trøbbel.
Hente ny egenkapital fra eierne, selge billigere for å øke forbruket: Dette har vært den etablerte samvirkemåten å gjøre det på. Men der alle tenker likt, tenkes det lite.
Anders Schancke Rettedal tenker nytt. Og han har lov til det, siden han er tillitsvalgt for bøndene med lavest inntekt og (for tiden) dårligst markedsbalanse. Rettedal er leder i Rogaland Sau og Geit og styremedlem i Tyr.
LES OGSÅ:
Bønder vil splitte Nortura og selje ut delar til investorar
Rettedal vil skille ut kyllingproduksjon og -salg i et eget selskap, og hente matkjedene inn på eiersiden. Dersom for eksempel Norgesgruppen kjøper 49 prosent av Norturas kyllingvirksomhet, vil Norturas egenkapitalproblem være løst.
Det kan ses på som et knefall for dagligvaremilliardærene. Det kan også ses som en realitetsorientering.
Ringreven Ivar Pettersen (Alo Analyse) mener dagens eiere bør spytte inn mer egenkapital. Jeg tror ikke de gjenværende kjøttprodusentene har særlig evne, og enda mindre vilje.
Evne, fordi de tjener 212.000 kroner per årsverk. Og det forutsetter at de stiller med gratis egenkapital.
Vilje, fordi eierne spyttet inn ekstra egenkapital allerede i 2010. Det har ikke vært så veldig lukrativt.
Det er lett å finne folk i toppen av Nortura som i dag beskriver det som en tabbe å fusjonere med Prior i 2006. Det er vanskelig å få øye på akkurat hva og hvordan samvirket tjener på kyllingvirksomheten.
Det er ikke målpris på kylling. Kjedene har full styring med markedet. Som det står i Norturas 2022-årsrapport: Tilførslene av fjørfekjøtt er markeds- og kontraktstyrt.
Det er ikke så vanskelig å se hvordan de 16.000 Nortura-eierne som produserer rødt kjøtt taper på kylling. Varekjeden for hvitt kjøtt er spesialisert fra egg til middagsbord, og har tatt over storparten av forbruksveksten på kjøtt de siste 40 årene.
Da røde Gilde og hvite Prior fusjonerte i 2006, var Gilde fem ganger så stort som Prior, målt i omsetning. I fjor foredlet Gilde 106.000 tonn egg og fjørfe, mot 156.000 tonn rødt kjøtt.
Utviklingen skyldes ikke kvalitetsforskjell. Den skyldes iallfall ikke norskhet og kulturlandskap: Kylling spiser for det meste fôr fra utlandet, og beiter ikke en kvadratmeter Norge.
Men Prior har vært frekke nok til å kopiere både bacon, wienerpølse og mattradisjoner, og har hatt reklamemuskler til å utkonkurrere det røde kjøttet i butikkhyllene med billigkopier av fugl.
Prior har fått gjøre norsk kjøtt hvitere, under de beskyttende vingene til Nortura. Det er lett å finne folk langt oppe i Nortura-systemet som beskriver det som en tabbe å fusjonere Prior og Gilde til Nortura i 2006.
Som en kilde sier: Vi har tapt ufattelig mye på kylling.
Etter det jeg får opplyst, fikk konsernsjef Anne Marit Panengstuen i januar i oppdrag å forberede en splitt. Etter at Nortura i sommer droppet planene om kyllingslakteri i Trøndelag, og varslet at konsernet trekker kylling-aktiviteten ut av landsdelen, vurderes det som mer aktuelt å skille ut kyllingen i konsernet.
LES OGSÅ:
Nortura går ut av avtale om slakteri – skal omstille kyllingprodusentene
Det skal også være vurderinger i gang om å dele opp konsernet i en råvaredel, som også driver markedsregulering, og en industridel.
– Vi må bli enda bedre på kjernevirksomheten, sier konsernsjef Anne Marit Panengstuen. Og hva er det?
Forbrukerne vil ha hvitt kjøtt, og vi må levere, sier bøndenes apparatsjiker. Uten å tenke på de to milliardene i prisnedskriving på kraftfôr som gjør kylling billig, og uten å tenke på reklamekampanjene for "hvit jul", altså kylling i høytiden for pinnekjøtt og ribbe.
Det er mulig, slik noen mener, atkjøttsamvirket anno 2023 ikke har noe annet valg enn å pumpe stadig mer utenlandsk-fôret kjøtt fra noen hundre storfjøs ut i butikkene.
Men det har ikke så mye med bruk av jord i hele Norge å gjøre. Det er vanskelig å se for seg noen annen kjerneverdi for norske bondesamvirker enn nettopp norsk jordbruk. De ble ikke stiftet for å utbre billig kylling, men for å sikre bøndenes interesser.
En oppsplitting av Nortura vil stille samvirket friere til å fortelle politikere og forbrukere at norsk jordbruk først og fremst er gras- og beitebruk. Og at norsk jordbruk er svekket av 40 års kyllingifisering.