Tirsdag morgen løftet NHO frem en rekke prosjekter som de mener er særlig kritisk for næringslivet at kommer i gang.

NHOs femte utgave av «Samferdselsløftet» ble lagt frem før behandlingen av hver Nasjonal Transportplan (NTP). Dokumentet er næringslivets forventninger til ny NTP.

Blant de sentrale punktene er fylkesveiene, der en stor del av transporten av varer og folk starter og slutter.

– Store deler av norsk næringsliv har tilhold i distriktene. Det gjelder særlig industrien som er plassert nær råvarene, og som er avhengig av gode veiforhold og utbedring av flaskehalser på tilførselsveiene for effektiv utføring av varene, sier viseadministrerende direktør Anniken Hauglie i NHO til Nationen.

Økende etterslep

Det økende vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene er en stor utfordring, slår NHO fast i Samferdselsløftet for perioden 2025 til 2036.

"Standarden på de ulike delstrekningene i en korridor er svært varierende, og det bidrar til å fordyre og komplisere transporten. NHO mener derfor man må opparbeide kunnskap om standarden på de mest sentrale korridorene, og følge opp med en plan for vedlikehold", skriver de i det 121 sider lange dokumentet.

"Det finnes heller ikke en samlet oversikt over hvilke fylkesveier som har størst betydning for bedriftenes transportruter", fortsetter organisasjonen som består av 10 regionkontor, 18 landsforeninger, og totalt 33.170 medlemsbedrifter i med totalt 700.000 årsverk.

Se hvilke prosjekter NHO mener bør prioriteres lengre i artikkelen.

Fylkesveinettet utgjør 44.200 kilometer. Totalt har vi omtrent 95.000 kilometer med vei i Norge.

En kartlegging utført av Statens vegvesen viser at vedlikeholdsetterslepet på norske fylkesveier beløper seg til nærmere 100 milliarder kroner. Det er dobbelt så mye som for ti år siden.

Basert på ulykkesstatistikk for perioden 2018–2021 er gjennomsnittlig risiko for å bli drept eller hardt skadd per kjøretøy nær 90 prosent høyere på fylkesveinettet enn på riksveinettet, har Statens vegvesen slått fast.

En viktig årsak til dette er at en ikke ubetydelig andel av trafikkarbeidet på riksveinettet går på møtefrie veier, og disse har betydelig lavere risiko enn veier uten midtrekkverk.

Prislapp på nær 100 milliarder

NHO etterlyser mer kunnskap om hvilke fylkesveier som har betydning for bedriftenes transportruter og dermed for jobb- og verdiskaping. De mener velfungerende bo- og arbeidsmarkedsregioner også bør inkluderes som et element i en slik kartlegging.

– På enkelte strekninger hindres nødvendig transport som følge av for lav standard. Dette er igjen med å legge store begrensninger for næringsutvikling og hemmer etablering av arbeidsplasser. NHO mener det er et stort behov for mer helhetlig planlegging, utbygging og oppgradering av sentrale næringsveier, uavhengig av veieier, for å sikre en mer helhetlig standard på transportkorridorer som er av vesentlig betydning for verdiskapingen, sier Hauglie.

– Vi tar til orde for at sentrale næringsveier må ha tilstrekkelig bæreevne slik at veien tåler høyere akseltrykk og større vogntog kan kjøre ut store verdier fra små lokalsamfunn, uten omlasting, sier Hauglie.

De trekker frem at det kan skape en vridning i konkurranseflatene mellom de produsentene som kun benytter riksveien for å få frem varene sine til kundene, og de produsentene som også må benytte fylkesveiene.

Et annet element som trekkes frem oppgradering av fylkesveinettet som er beredskapsveier for riksveinettet.

– Fylkesveinettet har også en viktig rolle som omkjøringsveier for riksveinettet ved for eksempel flom og ulykker. Det er derfor viktig at dette veinettet prioriteres, og dette er et fylkespolitisk budsjettansvar, sier Hauglie.

Vil innføre begrepet næringsveier

– Hvor mye mener dere at må på bordet av midler for å komme i mål med utbedringene av landets fylkesveier?

– NTP er i utgangspunktet en plan som viser tiltak og prioriteringer innenfor den delen av samferdselssektoren som staten har ansvar for. Prioriteringer og midler som går til fylkesveinettet er noe som ligger til fylkeskommunens ansvar. Når det er sagt så tar vi i vårt innspill til orde for å etablere begrepet næringsveier. Dette er veier som trenger et løft for å sikre god fremkommelighet for næringslivet. Det finnes ulike modeller for å sikre bedre fremkommelighet for næringstransporten, i tillegg bør det også vurderes å lage en egen klassifisering for næringsveier, sier Hauglie.

De peker også på at bruprogrammet for inneværende NTP bør videreføres og styrkes for å fjerne flaskehalser på fylkesveinettet.

"En ukjent andel bruer i de lave bruksklassene mangler teknisk informasjon, og ingen vet hvor mye de faktisk tåler, eller hvilken oppgradering som trengs. Det er viktig at ulike veimyndigheter tilføres ressurser og kompetanse til å ivareta jobben med å utvikle bruer med tanke på å fjerne flaskehalser i fylkesveinettet", skriver de.