Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I Naturvernforbundet sitt innlegg i Nationen 27. februar beskrives skogen og skogbruket uten et eneste glimt av lys. Alt er svart.
Snauhogst i blinde
Offentlige registreringer gjennom Landsskogtakseringen viser derimot at skogbrukets systematiske miljøarbeid som startet opp på slutten av 1990-tallet, har gitt svært gode resultater. Det blitt mer av alle de viktigste leveområdene for de sjeldne artene i skogen. Det er muligens naivt, men vi hadde nok forventet at de offentlig dokumenterte resultatene skulle anerkjennes også av Naturvernforbundet. Der tok vi feil.
Naturvernforbundet er svært kritiske til skognæringas miljøkartlegging. Kartleggingsmetodikken Miljøregistrering i skog (MiS) er utviklet på bakgrunn av omfattende forskning og mer enn 100 vitenskapelige forskningsartikler.
Formålet med registreringen er å fange opp de viktigste livsmiljøene for sjeldne og truede arter i skog. Det har vist seg å være mer treffsikkert enn å basere seg på kartlegging av enkeltarter. I praksis foregår kartleggingen ved at en først velger ut arealer som har sannsynlighet for ha viktige livsmiljøer.
Vurderingen er basert på flybilder og andre data om skogen. Deretter kartlegges disse områdene i felt. I en egen prosess hvor blant annet rådgivende biolog deltar, gjøres det et utvalg av de viktigste livsmiljøene som deretter settes av i det som kalles nøkkelbiotoper.
Å fange opp de viktigste livsmiljøene betyr ikke at alle livsmiljøer skal båndlegges. Naturvernforbundet vet svært godt at dette aldri har vært hensikten.
Målet i skogbrukets miljøarbeid er å sikre at det til enhver tid finnes skog som inneholder kvaliteter som de ulike artene i norsk natur er avhengig av. Som et resultat av miljøregistreringene, har norske skogeiere frivillig satt av så mange som 70.000 nøkkelbiotoper uten erstatning.
I de aller fleste nøkkelbiotopene skal naturen gå sin gang uten inngrep. I noen tilfeller kan livsmiljøene ha fordel av visse skjøtselstiltak. Et eksempel på dette kan være uttak av gran i eldre løvtredominert skog.
Naturvernforbundet foreslår i sitt innlegg ny kartlegging av all skog over 100 år. Ifølge Landsskogtakseringen utgjør skog som er mer enn 100 år gammel mer enn 30 prosent av skogarealet. I 2021 vurderte Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet nettopp behovet for kartlegging av den eldste skogen i Norge som en oppfølging av skogmeldingen fra 2016–2017.
I rapporten slår departementene fast at eksisterende data fra skogbruksplanlegging gir god oversikt over hvor den eldste skogen finnes. Kartene ligger offentlig tilgjengelig i kartløsningen Kilden hos Nibio. Naturvernforbundet stoler tydeligvis ikke på vurderingene gjort av LMD og KLD.
Naturvernforbundet avslutter sitt innlegg med å foreslå et hogstforbud i det som de betegner som naturskog. De har tidligere definert naturskog som all skog som ikke tidligere er flatehogd. I den nevnte rapporten til LMD og KLD er dette beregnet å utgjøre så mye som 70 prosent av skogen.
Hogstforbudet skal vare noen tiår fram i tid. Dette forslaget er direkte useriøst. Naturvernforbundet viser med dette med all tydelighet at de kun har et mål: å la skogen stå. At FNs klimapanel sier at vi må bruke skogen mer aktivt og plante mer skog for å ha en mulighet til å nå klimamålene, har tydeligvis ikke gjort nevneverdig inntrykk på dem.
Norge er et av få land i verden hvor tilnærmet all skogareal er miljøsertifisert. Det er unikt i verdenssammenheng. Vår ambisjon er å bli enda bedre på miljøarbeidet i skogen for hvert eneste år. Et bærekraftig skogbruk er nøkkelen til å levere miljøvennlige produkter til beste for klima og arbeidsplasser.