Hva har skidronninger, laks og likestilling til felles? Jo, de er alle norske merkevarer og de skaper en forståelse av nasjonen, kulturen og hvem vi er. Og blant mye annet, ser vi oss selv som de likestilte – landet med kvinnelige statsministre, kjønnsbalanse i styrerommene og pappapermisjon!

Likestilling er en bredt akseptert verdi i det norske samfunnet. Særlig på 8. mars, en yndet dag selv for menn å stå fram som feminister. Med åra har likestilling i mange sammenhenger blitt en selvfølge, forstått som noe vi allerede har. Men når vi tar likestilling for gitt og tenker at vi allerede har oppnådd målet, så er det samtidig en fare for at vi blir blinde for ulikheter som fortsatt finnes.

Både Norge og de nordiske nabolandene våre er blant de mest likestilte landene i verden, og vi har virkelig oppnådd betydelige framskritt. I Norge er nesten halvparten av arbeidsstyrken nå kvinner. Flere kvinner enn menn søker seg til høyere utdanning, og ved forrige stortingsvalg valgte vi inn rekordhøye 45 prosent kvinner. Dette er blant det som gjør oss til verdensmester i likestilling.

Samtidig finnes det store kjønnsforskjeller. Vi har et sterkt kjønnsdelt utdannings- og arbeidsmarked, og langt færre kvinner enn menn er gründere, toppledere eller styreledere i norske bedrifter. Slike forskjeller er som ringer i vann; de sprer seg og gir opphav til en rekke andre ulikheter – i økonomi, makt og samfunnsdeltakelse.

Likestillingspolitikk, lover og tiltak har vært effektive i å fremme større grad av likestilling i Norge på mange områder. Å tilstrebe god kjønnsbalanse i offentlige komitéer og utvalg har blitt en ryggmargsrefleks i mange organisasjoner. Dette er i stor grad styrt likestilling. Dagens nærmere 43 prosent kvinner i styrer for allmennaksjeselskap (ASA) illustrerer effekten av slike tiltak. Til sammenligning har aksjeselskap (AS), uten tilsvarende krav, bare rundt 20 prosent kvinnelige styrerepresentanter.

Det tok omtrent tre år fra loven ble endret til målet om kjønnsbalanse i ASA-styrer var nådd. I AS-styrene har kvinneandelen nærmest stått på stedet hvil i 15 år. Med andre ord: tiltak for å fremme likestilling virker. Det eksempelet også viser, er at likestilling ikke kommer av seg selv.

Det at Norge blir oppfattet som verdensmester i likestilling, har hatt liten effekt på AS-styrene. Og slik er det på mange områder. Mitt fagområde, informasjonsteknologi, er fortsatt et mannsdominert felt, som ifølge Verdens økonomiske forum vil trenge nærmere 250 år på å oppnå kjønnsbalanse, hvis vi fortsetter i dagens tempo.

Politikk spiller en viktig rolle i å skape en forståelse av at likestilling er en viktig verdi i et inkluderende samfunn. Samtidig kan den sterke forestillingen om Norge som et likestilt land skape en illusjon om at målet alt er nådd: at alle hinder på veien mot kvinner og menns deltakelse i samfunnet og i alle utdanninger og yrker, allerede er fjernet.

Slike forestillinger gjør at kjønnsforskjeller i karrierevalg gjerne blir oppfattet som det kvinner og menn foretrekker, og dermed noe som må beskyttes: individets rett til å forme sitt eget liv regnes som viktigere enn å finne ut hvorfor menn er i mindretall i helsesektoren eller hvorfor så få kvinner velger teknologifag.

Politikk spiller en viktig rolle i å skape en forståelse av at likestilling er en viktig verdi i et inkluderende samfunn.

I min forskning på jenter og kvinners deltakelse i teknologifag, kommer denne effekten tydelig til syne. Da vi spurte lærere og jenter om rekruttering til teknologifag, sprikte svarene. Mens lærerne gjerne mente at jenter selv bestemmer karrierevei i vårt likestilte samfunn, nevnte mange av jentene en frykt for ikke å passe inn i de mannsdominerte teknologifagene. «Jeg har jo aldri programmert før», sa flere av dem, og noen spurte: «Vil jeg passe inn hvis det bare er menn der?»

Lærerens tro på at samfunnet vårt alt er gjennomsyret av likestilling, tilsa at det var unødvendig å gjøre noe spesielt for å lokke jenter til teknologifag. Jentenes fortellinger viste tvert imot at de hadde behov for støtte og å bli invitert og motivert til å bli bedre kjent med et fag som de ellers assosierte mest med gutter og gaming.

Jentenes erfaringer viser at selv i vårt relativt likestilte samfunn finnes det mekanismer som skaper utilsiktede forskjeller mellom kjønnene. Og er man verdensmester i likestilling, har man kanskje ikke lett for å få øye på disse skjevhetene. Når vi tar for gitt at likestilling alt er oppnådd og alle hindringer fjernet, undergraver vi muligheten for å gjøre noe med ulikhetene vi fortsatt skaper, for eksempel i utdanning og yrkesliv.

Det er lett å være enig i at likestilling er en viktig verdi i samfunnet, men det krever innsats og handling å skape et samfunn som tar likestilling på alvor.

Alle vet at bak merkevarene laks og skidronninger ligger stor innsats og hardt arbeid. Slik innsats må vi også gi til likestilling: det gjør seg ikke selv.