Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Granlaks er en enorm fristelse

Hvis det viser seg å være gjennomførbart i stor skala å erstatte soya med proteiner fra granflis i norsk oppdrettsnæring, er det noe så sjeldent som et forslag som kan gjøre alle til lags.

Rapporter fra lobbyorganisasjoner skal tas med en klype salt. Det er sjelden ny kunnskap de kommer med, og den er enda sjeldnere nøytralt utvalgt og framstilt. Det gjelder også Framtiden i Våre Hender, en organisasjon som helt klart har oppdaget at å lage en "rapport" om det de mener, får bedre medieoppslag enn om de hadde kalt den akkurat samme teksten en kronikk eller et informasjonshefte.

Når det er sagt, betyr ikke et slikt forbehold at alt som står i en slik rapport nødvendigvis er feil. Framtiden i Våre Henders og Regnskogsfondets nye rapport om laksenæringen, for eksempel, er utarbeidet i samarbeid med den brasilianske organisasjonen Repórter Brasil. Den ser ut til å ha avdekket at flere leverandører av soya til norsk oppdrettsnæring driver med ulovlig avskoging og kjøper bønner fra produsenter som er dømt for bruk av forbudte sprøytemidler.

At organisasjonene oppfordrer norsk laksenæring til å se på alternativer til soyabasert fiskefôr, for eksempel, er uansett helt på sin plass. Det er i tillegg noe norsk landbruk med fordel kan se på.

For all del: Soyakritikken skal ikke overdrives. Soyabasert fôr har vært viktig for landbruket i Norge, og er det fortsatt. Til tross for avsløringene er det fortsatt nokså god grunn til å tro at norske soyaimportører prøver å skåne brasiliansk regnskog i sin import. Det er ikke sånn at verken bonde eller en oppdretter må senke hodet i skam hver gang dyrene får mat.

Annonse

Men i et langsiktig perspektiv er det nødvendig å finne alternativer til soyafôr. Både til havs og på land. Ikke bare for regnskogens skyld, selv om det utvilsomt er svært viktig, men også av hensyn til den langsiktige bærekraften i norsk matproduksjon.

Sigrid Sagabråten i Oslo Senterungdom sa det bra, under en aksjon mot soyaimport: «Vi mener Norge skal satse på å dyrke sine egne proteinkilder, og import fra Brasil er ikke bærekraftig.»

I en kronikk i bladet Skog framhever FiVH-leder Anja Bakken Riise og hennes fagrådgiver Heidi Lundeberg Foods of Norways arbeid med å utvikle spiselig protein basert på treflis fra gran. Dette restavfallet, skriver kronikkforfatterne, har god proteinfordøyelighet hos både svin og laks. Attpåtil trengs det ifølge dem ikke veldig mye av avfallet fra dagens tømmerproduksjon for å dekke behovet.

Dette er et godt innspill fra Framtiden i Våre Hender. Organisasjonen nevner i tillegg alger, insekter og slakteavfall som alternativer. Det er også verdt å vurdere, men å kunne fôre med flis er en så fristende løsning at den er umulig å si nei til. Hvis det er teknologisk og økonomisk gjennomførbart i større skala, ville det vært et stort gjennombrudd for både matproduksjon, bærekraft, skognæring, klima og norske arbeidsplasser.

Dét er et tilbud det er umulig å si nei til.

Neste artikkel

Krig, fred og snø