Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ruster opp 96 år gammelt vannkraftverk: – Kan produsere strøm i all evighet

Vannkraften er størst og viktigst i Norge, men mer sol- og vindkraft vil være nødvendig for å nå klimamål. Det mener Oddmund Kroken, sjef for østfoldingenes energiselskap.

Oddmund Kroken er administrerende direktør i Østfold Energi. Foto: Lars Bilit Hagen
Oddmund Kroken er administrerende direktør i Østfold Energi. Foto: Lars Bilit Hagen

Halden. En grå vegg holder voldsomme vannmasser tilbake. På den ene siden er det blikkstille idyllisk vann. På den andre siden er det potensielle monsterkrefter og til syvende og sist lys i pæra på kjøkkenet.

Brekke vannkraftverk i Haldenvassdraget er et lite vannkraftverk, og produserer strøm til om lag 2000 eneboliger. Vannkraftverket er en liten brikke i Norges viktigste kilde til fornybar energi, men Oddmund Kroken som er administrerende direktør i Østfold Energi, mener det er gode grunner til å ruste opp det aldrende vannkraftverket.

– Vannkraften er en evigvarende ressurs. Hvis man ivaretar kraftverket, kan dette produsere strøm i nærmest all evighet. Etter nesten 100 år trengs det en oppgradering, også her. Det er for å produsere fornybar strøm, også til de kommende generasjonene, sier Kroken, som leder et selskap som eid av Viken fylkeskommune og 13 kommuner i Østfold.

Trenger sol og vind

Den solbrune Østfold Energi-sjefen har på seg ei selvlysende arbeidsjakke med selskapets logo på ryggen og på brystet. Den samme logoen går igjen på den hvite hjelmen på hodet. Anlegget på Brekke i Halden er av den mindre type, og ligger rett ved siden av Nord-Europas høyeste sammenhengende slusetrapp, en turistattraksjon i et av Vikens sørligste punkt.

Til tross for at Brekke er et relativt lite anlegg, mener Kroken at det vil være behov for både små og store kraftverk i årene framover.

– Norge har om lag 1600 vannkraftverk i dag, og en god del av dem er veldig store og produserer mye, men en god del av dem er ganske små kraftverk også. Vi trenger både de store og små, sier han.

Her går rørene med vann inn fra dammen på oversiden og ned i vannkraftverket. Foto: Lars Bilit Hagen
Her går rørene med vann inn fra dammen på oversiden og ned i vannkraftverket. Foto: Lars Bilit Hagen

Vannkraften står for 93 prosent av kraftproduksjonen i Norge. Kroken tror det vil være få muligheter for økt utbygging av mer vannkraftverk i årene som kommer.

– Det er muligens potensial for noe utbygging, men jeg tror det aller meste av det som er økonomisk forsvarlig og forsvarlig med hensyn til naturinngrep allerede er bygget ut. Men det ligger jo også et potensial i å rehabilitere eksisterende anlegg som her på Brekke. Ved å blant annet bytte turbinhjul oppnår vi en økt produksjon på om lag 5 prosent.

– Kommer man da noen vei utenom vindkraft med de klimamålene man har satt seg?

– Hvis man tar utgangspunkt i de globale klimamålene og de Norge har knytta seg til med en utslippsreduksjon på 50 prosent innen 2030, så er det et ganske hårete mål. Vi skal halvere klimautslippene våre. Det er mulig, men da må de fossile kildene erstattes med noe, og det er ved økt bruk av elektrisitet. Hvis man regner på potensialet i vannkraft, så er ikke det på langt nær nok, da må man over på andre ting som solkraft og man kommer heller ikke utenom vindkraft.

Kroken sier at det er vindkraft på land og eventuelt til havs som er mest nærliggende når det kommer til økt kraftproduksjon i Norge framover.

– Tror du mange har glemt den motstanden som var mot utbygging av vannkraft tidligere?

– Ja, det tror jeg er helt riktig. Jeg husker selv godt demonstrasjonene mot Alta/Kautokeino-utbyggingen. Nå er det gjort, og nå er det akseptert, men det var stor motstand mot utbyggingen den gangen.

Blant oppjusteringene på Brekke er at det teknologiske utstyret blir modernisert. Petter Thomassen jobber som energioperatør i Halden kraftproduksjon. Foto: Lars Bilit Hagen
Blant oppjusteringene på Brekke er at det teknologiske utstyret blir modernisert. Petter Thomassen jobber som energioperatør i Halden kraftproduksjon. Foto: Lars Bilit Hagen

Mer penger igjen lokalt

Utenlandsk eierskap har vært betydelig kritisert i den økende utbyggingen av vindkraft her til lands. Enkelte mener utenlandske investorer tjener seg rike på norske naturressurser og ødeleggelse av norsk natur.

Kroken mener det kunne vært et lavere konfliktnivå dersom vindkraften i større grad hadde norsk eierskap.

Annonse

– Til en viss grad tror jeg det, slik som at man føler at vannkraften er vår. Hadde vindparkene vært eid av norske selskaper som igjen er eid av folket, og hadde en større del av verdiskapingen kommet lokalt, så tror jeg kanskje flere hadde vært litt mer positive til vindkraft, sier han.

Olje- og energidepartementet har varslet at reglene for konsesjon for vindkraft skal gjennomgås. Det mener Kroken er positivt. En undersøkelse TV 2 gjennomførte i fjor, viste at en vannkraftkommune sitter igjen med dobbelt så mye som en vindkraftkommune, selv om man skulle produsere like mye strøm.

– Spillereglene må oppdateres, og mer av verdiene må være igjen lokalt, sier Kroken.

Vil endre skatteordning

Når det er snakk om penger igjen til fellesskapet, mener derimot Østfold Energi-sjefen at det er andre skatteregler som skaper vansker for vannkraft-selskaper. Hovedtyngden av Østfold Energis vannkraftproduksjon er lokalisert i Lærdal, og Kroken sier at samfunnsnyttige prosjekter blir ikke iverksatt på grunn av en grunnrenteskatt på toppen av selskapsskatten.

– For å få mer fornybar energi nå, så er grunnrentebeskatningen viktig. Heldigvis ser det ut til at politikerne nå skal ta tak i dette. Det er viktig at man kan justere på skattesystemet slik at man kan få realisert samfunnsmessige gode prosjekter og utnytte den vannkraften vi har enda bedre.

– Hvordan skulle denne beskatningen ideelt vært formet for deres del?

– Vi betaler mer enn gjerne skatt til fellesskapet, men det gjelder å få en ordning hvor rehabilitering og nye prosjekter i eksisterende anlegg ikke blir belastet fullt ut med grunnrentebeskatning. Det ville bidratt til at gode og samfunnsnyttige prosjekter kan bli realisert, sier Kroken.

Ifølge Kroken er det økonomisk lønnsomt å ruste opp et 96 år gammel vannkraftverk, selv om det er lite. Foto: Lars Bilit Hagen
Ifølge Kroken er det økonomisk lønnsomt å ruste opp et 96 år gammel vannkraftverk, selv om det er lite. Foto: Lars Bilit Hagen

Å selge kraft til Europa

I Europa er andelen strøm som kommer fra fornybar energi langt mindre enn i Norge. Flere land er i en situasjon hvor de på sikt skal fase ut kullkraft og atomkraftverk. Enkelte snakker om at Norge kan være et grønt batteri i Europa, og bidra med fornybar energi, som vi kan selge til europeiske land. Kroken mener det finnes gode muligheter for det.

– Jeg synes det er en god tanke. Det skjer en gigantisk revolusjon på energisiden i verden, men også i Europa, hvor man faser ut kull- og kjernekraft og bygger opp mer solkraft og vindkraft. Det er uregulerbar kraft, strøm fra vind får du når det blåser og fra sol når sola skinner. Vannkraften er regulerbar, og i og med Europa får mer uregulerbar kraft, så har Norge muligheten til å eksportere mer regulerbar, grønn kraft til Europa, sier Kroken.

Han mener det er god utnyttelse av ressurser å la strømmen flyte dit det er behov for den.

Østfold Energi er eid av Viken fylkeskommune (tidligere Østfold) og 13 kommuner i Østfold. Foto: Lars Bilit Hagen
Østfold Energi er eid av Viken fylkeskommune (tidligere Østfold) og 13 kommuner i Østfold. Foto: Lars Bilit Hagen

Elektrifisering av samfunnet

Transport, bygg og mange andre sektorer skal de neste årene gjennom en elektrifisering dersom Norge skal nå sine klimamål. Østfold Energi-sjefen mener her at energiselskapene må gå foran.

– Vi som energiselskap er en utrolig viktig brikke i dette, og vi forsøker å gå foran når det kommer til elektrifisering. Vi kan bidra til at transportsektoren, industrien og vår egen olje– og gassproduksjon i større grad benytter ren elektrisitet. Vi har kunnskap om hvilke områder som kan elektrifiseres, og vi kan bidra med å gjøre det.

Kan Norge gjøre en forskjell i den globale sammenhengen, når det kommer til kraft og fornybar energi?

– Ja, absolutt. Når det kommer til det store energitemaet, og behovet for å redusere klimagassutslippene, så har vi både naturressursene og kompetansen. Alle må bidra i denne dugnaden.

Fem kjappe


– Hvordan er din drømmedag?

– Vi har en fantastisk skjærgård her i Østfold, så en drømmedag må være å våkne opp og ta et morgenbad i sjøen, god frokost på balkongen og dra ut i en båt og bade mer.

– Har du noen tips til lesing i sommer?

– I det samfunnet vi lever i i dag, så er det mange krav og det er tøft og mange faller utenfor. Det å se mennesker og være raus er viktig. Raushetens tid av Kathrine Aspaas, er en bok som representerer noen verdier om å være menneske sammen.

– Hva hvis du skulle strandet på en øde øy med én person, hvem skulle det vært?

– Jeg burde egentlig si kona og ungene, skulle jeg valgt noen helt andre så tenker jeg kanskje Barack Obama.

– Har du ett favoritt feriested?

– Enten på hytta ved sjøen i Østfold, men jeg er også veldig glad i fjellet, så vi har også ei hytte i Gudbrandsdalen.

Neste artikkel

For å overleve i det tøffe klimaet på Svalbard utvikler planter egne triks