Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hvorfor velger ungdom bort matfagene?

Mat- og restaurantfag hadde det laveste søkertallet av alle yrkesfagene i 2019, og har den høyeste frafallsprosenten. Nå ber landbruks- og matministeren om råd

Rekruttering til mat- og restaurantfagene i videregående skole har vært lav og synkende over flere år. Foto: Benjamin Hernes Vogl
Rekruttering til mat- og restaurantfagene i videregående skole har vært lav og synkende over flere år. Foto: Benjamin Hernes Vogl

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) vil i året som kommer sette rekruttering til mat- og måltidsbransjen på dagsorden.

Bakteppet er tall som er egnet til å bekymre både næringsliv og forbrukere.

Rekruttering til mat- og restaurantfagene i videregående skole har vært lav og synkende over flere år. Utdanningsprogrammet hadde det laveste søkertallet av alle yrkesfagene på landsbasis i 2019, og har de siste årene også hatt den høyeste frafallsprosenten blant elevene. Over 50 prosent faller fra utdanningsløpet, opplyser departementet.

Landbruks- og matdepartementet peker på at det er en økende sårbarhet i matnæringen og i kokk- og restaurantnæringen, som følge av sviktende rekruttering og et kommende generasjonsskifte.

Søker råd i arbeidsgruppe

Bollestad setter nå sammen en næringsdelegasjon som kan komme fram til tiltak for å bedre rekrutteringen. Medlemmene skal være sentrale aktører innen utdanning, mat og reiseliv.

Delegasjonen vil bli med til Berlin i forbindelse med at en av verden største matmesser blir arrangert, Grüne Woche eller den grønne uka.

Oppleves ikke attraktivt

I Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) er det ikke ukjent at rekrutteringen til mat- og restaurantfag svikter.

– Vi vet at det er veldig dårlig søkning til matfagene. Linjene på videregående skoler blir foreslått nedlagt i enkelte fylker fordi det er for får søkere. I noen regioner er det bedre, sier forbundsleder Anne Berit Aker Hansen til Nationen.

– Hvorfor søker ikke unge seg til matfagene?

– Det er vanskelig å si, men det må være at det ikke oppleves som attraktivt for unge. Det kan hende at matindustrien ikke har vært flinke nok til å vise fram at dette er en moderne og fremtidsrettet industri.

Leder i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Anne Berit Aker Hansen. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Leder i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Anne Berit Aker Hansen. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Blant de få som begynner, vil en stor andel bli kokk, ifølge Hansen.

– Blant dem som søker seg til matfag, har mange tanker om å bli kokk. Det betyr at det blir for få som velger slakter, kjøttskjærere og industriell kjøttproduksjon.

Hansen sier det generelt er en trend at det framstilles som bedre å ta videre utdanning enn fagutdanning.

– Selv om vi har snakket mye om at vi må endre på dette, har vi kanskje ikke fått det til ennå.

Kjøttindustrien sliter

Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at 1.184 elever søkte seg til 1. klasse i mat- og restaurantfag på videregående skole i høst. Totalt søkte 4.262 elever seg til ulike matfag i første, andre eller tredje klasse.

– Bedriftene etterspør mer faglært kompetanse. I deler av matindustrien er det kritisk å få tak i faglært arbeidskraft. Vi har sett at de særlig i kjøttindustrien må ty til utenlandsk arbeidskraft fordi man ikke kan få tak i folk med rette kvalifikasjoner, sier Hansen.

Hun mener man må se på hva som skjer når barn får rådgivning, også på barne- og ungdomsskolen.

– Vi har en mistanke om at bare faglig svake elever får råd om å søke matfag. Da vil man slite med videregående, også om man velger yrkesfag. Industrien må ut og vise seg fram på en helt annen måte, sier hun.

– Har du allerede et råd til Bollestad?

– Å framsnakke og synliggjøre hvor mye bra som gjøres i industrien, tror jeg er viktig. Å vise fram at dette er moderne og gode arbeidsplasser.

Kompetansebehov i bedriftene

Også i NHO Mat og Drikke står de klare til å delta i en diskusjon om hvordan rekrutteringen kan bedres.

– Våre tall viser at nesten fire av ti medlemsbedrifter ikke fikk tak i de lærlingene de hadde behov for, sier administrerende direktør Petter Haas Brubakk, med henvisning til NHOs kompetansebarometre fra slutten av september i år.

– Nesten seks av ti bedrifter har i noen eller stor grad et udekket kompetansebehov, fortsetter han.

Mange endringer i skolen

Brubakk sier at vi nå er i en brytningstid med mange endringer og fagfornyelser i den videregående skolen.

– Det gjør ikke ting lettere. Mange bedrifter peker på at en del kandidater har manglende praktiske ferdigheter og at det er høyt frafall og så videre.

Petter Haas Brubakk i NHO Mat og Drikke. Foto: Siri Juell Rasmussen
Petter Haas Brubakk i NHO Mat og Drikke. Foto: Siri Juell Rasmussen

– Elever på mat- og restaurant har over 50 prosent frafall. Det er et høyt tall?

– Det sier vel at vi er nødt til å se på hvorfor det er tilfellet. Om det er noe som vi også må jobbe med på en annen måte enn det vi har gjort til nå. At det faget skiller seg fra andre fag. Vi vet at det er endringer i mat- og drikkenæringen som er ganske betydelige. Blant annet har det vært et økende behov for automasjonsprosesser. Samtidig skal vi ivareta de mer tradisjonelle håndverksfagene. Ser du til nisjeproduksjon og lokalmat, vil den kompetansen være avgjørende for å lykkes.

Han mener det er bra at statsråden nå setter fokus på rekruttering.

– Det er også viktig at dette er et tverrsektorielt arbeid, slik at kunnskapsdepartementet, direktoratet og fylkeskommunen har en nøkkelrolle.

Neste artikkel

Rapport: Desentralisert forma studiesenter funkar