Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Rekordmange påmeldte til kåringen av Norges beste eplemost, sider og fruktvin

Over 100 produkter er påmeldt til kåringen av Norges beste eplemost, sider og fruktvin. Vinneren kåres i februar.

Bernt Bucher-Johannessen viser frem noen av produktene som skal være med i konkurransen om Norges beste eplemost, sider og fruktvin. Foto: Siri Juell Rasmussen
Bernt Bucher-Johannessen viser frem noen av produktene som skal være med i konkurransen om Norges beste eplemost, sider og fruktvin. Foto: Siri Juell Rasmussen

Mandag 4. februar kårer organisasjonen Hanen, i samarbeid med Norsk eplefest, Norges beste eplemost, sider og fruktvin for andre år på rad. Konkurransen deles inn i fem kategorier; fruktvin, sider og tre typer eplemost. Dommere fra Norsk resturantskole vil smake seg frem til en vinner i hver klasse.

Over 100 flasker

I år er over 100 norskproduserte flasker med eplemost, sider og fruktvin påmeldt, fordelt på 34 deltakere. Fjorårets kåring hadde 18 påmeldte. Daglig leder Bernt Bucher-Johannessen i Hanen sier til Nationen at kåringen har nådd ut til betydelig flere i år enn i fjor.

– Norskprodusert mat og drikke blir mer populært blant nordmenn, og det er stadig flere som engasjerer seg, sier Bucher-Johannessen.

Alle som produserer drikkevarer med norske epler som hovedingrediens kan delta i kåringen av Norges beste eplemost, sider og fruktvin.

Annonse

– Så lenge produktet er for salg, og ikke kun for hjemmebruk, vel og merke, sier Bucher-Johannessen.

Bidrar til å utvikle norsk matproduksjon

Norsk fruktproduksjon har utviklet seg de siste årene, og er fortsatt i vekst. Det er ikke mange år siden fruktbøndene slet, og det ble varslet at det norske eplemerket Gravenstein var i ferd med å dø ut. Å bruke epler i drikkevarer, som sider, var allerede stort internasjonalt, og produksjonen begynte også å stige i Norge. Da hel frukt var verdt 4 kroner kiloen, kunne man få hele 40 kroner kiloen ved å putte frukten på flaske.

– Å bruke epler i drikkevarer har på mange måter bidratt til å redde norsk fruktnæring, sier Bucher-Johannessen til Nationen.

Utviklingen er til stor verdi for Norge og norske fruktbønder.

– Det bidrar til å besjele og utvikle norsk matproduksjon.

Neste artikkel

Slutt for Beito ysteri