Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Norsk Mat-sjefen: – Det dannes et inntrykk av at det er flere feilmerkinger enn det reelt sett er

Norske baconskiver merket «Nyt Norge» fikk Tyskland som opprinnelsesland. Men sjefen i Norsk Mat mener feilmerking fremstilles som et større problem enn det er.

Administrerende direktør i Stiftelsen Norsk Mat, Nina Sundqvist, mener folk i sosiale medier skaper et inntrykk av flere feilmerkinger enn det reelt sett er. Foto: Stiftelsen Norsk Mat
Administrerende direktør i Stiftelsen Norsk Mat, Nina Sundqvist, mener folk i sosiale medier skaper et inntrykk av flere feilmerkinger enn det reelt sett er. Foto: Stiftelsen Norsk Mat

14. februar fikk Stiftelsen Norsk Mat (tidligere Matmerk) melding om at Coop-produktet «Bacon i skiver med svor» under EMV-serien Xtra, var merket med feil opprinnelsesland.

Baconskivene hadde «Nyt Norge»-merket, men var samtidig merket med Tyskland som opprinnelsesland. Produsent Fatland bekreftet overfor Norsk Mat at baconet var hundre prosent norsk, og at en menneskelig glipp var årsaken til at emballasjen hadde feil opprinnelsesland. Sammen med Coop trakk Fatland produktet tilbake fra butikk.

– Coop er den største brukeren av Nyt Norge-merket, og vi prioriterer alltid norske råvarer når det er tilgang på det. Vi ser derfor svært alvorlig på hendelsen med feilmerket norsk vare, og følger saken opp med leverandør for at dette ikke skal skje igjen, sa kommunikasjonssjef i Coop Norge, Harald Kristiansen, ifølge Norsk Mat.

Dette produktet fra Coops EMV-serie Xtra, var merket med feil opprinnelsesland. Baconet kommer ikke fra Tyskland, men er hundre prosent norsk. Det var altså riktig å merke produktet med «Nyt Norge». Foto: Privat
Dette produktet fra Coops EMV-serie Xtra, var merket med feil opprinnelsesland. Baconet kommer ikke fra Tyskland, men er hundre prosent norsk. Det var altså riktig å merke produktet med «Nyt Norge». Foto: Privat

– Menneskelig svikt

Administrerende direktør i Norsk Mat, Nina Sundqvist, forstår godt at forbrukeren reagerer når feilmerking skaper forvirring om produktet er norsk eller ikke.

– Vi ønsker ingen feilmerking. Skal forbrukergarantien virke, må vi være sikre på at merkingen er riktig. Det er ekstremt viktig at opprinnelsesgarantien til Nyt Norge faktisk er reell. Forbruker skal føle seg trygg når de handler varer med Nyt Norge, sier Sundqvist til Nationen.

Norsk Mat har den siste tiden hatt en gjennomgang ved pakkerier, helt ned på operatørnivå, for å finne gode rutiner slik at de unngår feilmerking i fremtiden. De skal også ta samme runde ved slakterier og foredlingsbedrifter.

– Dette er ikke systematiske feil med overlegg om å tjene penger. Menneskelig svikt ved pakkeriene er årsaken til alle registrerte tilfeller av feilmerking. Feilene oppstår når noen i pakkeriet glemmer å stille inn riktig innstilling på en stempel- eller etikettmaskin, forteller hun.

Annonse

– Feilmerkingen får konsekvenser

Ifølge Sundqvist gjøres de fleste feilmerkingene på pakkerier med frukt og grønt, der det er mye sesongvariasjoner.

– Derfor er det viktig at vi tar en oppfriskning med pakkeriene og påpeker at de må være nøye når de skifter emballasje. Jeg ser ikke bort ifra at mange av medarbeiderne ikke behersker norsk like godt, så vi trykker opp plakater på ulike språk, sier hun.

– Flere mener at feilmerkingene aldri får konsekvenser?

– Jo, det gjør det. Vi har en trappetrinnsmodell for hvordan vi agerer på feilmerking. I ytterste konsekvens fjerner vi merket fra et produkt. Men da må feilen skje hos det samme pakkeriet flere ganger, og de tre siste årene har ikke det skjedd, påpeker Sundqvist.

– Ved alle feilmerkinger må produsenten gi oss nødvendig fakta slik at vi får en god oversikt. Hvor stort er omfanget? Hvor er produktet solgt? Når er siste forbruksdato? Automatisk tar vi en ekstern revisjon, der vi reviderer virksomheten og ser på rutiner og sjekker andre ting. Denne ekstraregningen må pakkeriet betale, fortsetter hun.

Sundqvist benytter samtidig anledningen til å fortelle at hun er oppgitt av at gamle saker som omhandler feilmerking gang etter gang blir dratt fram på nytt i sosiale medier.

– Det er trist at gamle saker blir født på ny fordi det dannes et inntrykk av at det er flere feilmerkinger enn det reelt sett er. Vi svarer på så mange spørsmål og kommentarer vi kan på Facebook, fordi det er redelig av oss å gjøre selv om det er gamle saker som gjenfødes på nytt, avslutter sjefen i Stiftelsen Norsk Mat.

Neste artikkel

Forbrukarstyrte butikkar i over 100 år