Måtte gi seg: – Vi fikk mye oppmerksomhet, men det har kostet. Jeg har lært at du må ha flere bein å stå på, og legge ned veldig mye innsats og tid for å lykkes. Det har vært en dyrekjøpt lærepenge, sier Trond Wahlstrøm, primus motor bak Smak av Valdres. Bildet er fra Mathallen i 2012. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Måtte gi seg: – Vi fikk mye oppmerksomhet, men det har kostet. Jeg har lært at du må ha flere bein å stå på, og legge ned veldig mye innsats og tid for å lykkes. Det har vært en dyrekjøpt lærepenge, sier Trond Wahlstrøm, primus motor bak Smak av Valdres. Bildet er fra Mathallen i 2012. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Norsk mat ikke fristende nok

Mathallen i Oslo skulle være et senter for norsk matkultur og en arena for norske småskalaprodusenter. Fem år etter åpningen er det knapt en håndfull norske aktører igjen.

– Den er fra Trøndelag. Helt vanlig oksekjøtt. Siden den er så godt marmorert, tror folk den er importert. Men alt vi har i butikken er lokalt, norsk kjøtt – bortsett fra Wagyuen (japansk luksusbiff, journ.anm.). Det er vår ene importvare, sier Daniel Byskov, sønn av Anni, og daglig leder for Annis pølsemakeri i Mathallen i Oslo.

Kjære leser. Denne artikkelen er forbeholdt våre abonnenter.

Digital

Bestill

10 uker for 10 kr

Neste artikkel

Har lansert ny plattform for folkefinansiert lokalmat