Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Juryen er ikke helt enige om hva som kjennetegner en god nasjonalrett. Nils Henning Nesje (t.v.), Bondelagskokk, Irene Halvorsen, Nationen, Per A. Borglund, Mat fra Norge, Anna Avdem, Avdems gardsysteri og årets lokalmatgründer 2017. Foto: Tone C. S. Thorgrimsen
Juryen er ikke helt enige om hva som kjennetegner en god nasjonalrett. Nils Henning Nesje (t.v.), Bondelagskokk, Irene Halvorsen, Nationen, Per A. Borglund, Mat fra Norge, Anna Avdem, Avdems gardsysteri og årets lokalmatgründer 2017. Foto: Tone C. S. Thorgrimsen

Stem fram Norges nye nasjonalrett

Er det fortsatt fårikål som gjelder eller er det en annen matrett som fortjener tittelen Norges nasjonalrett? Bli med og stem fram din favoritt.

I Nationens jubileumsår har vi presentert 100 matretter - en for hvert av årene avisen har eksistert. Nå kårer vi én vinner - Norges nye nasjonalrett. Og trenger din hjelp.

Stem på din favoritt i avstemningen under!

– Med bakgrunn i middagene og matreportasjene i Nationen gjennom jubileumsåret inviterer vi leserne våre til å være med å kåre selveste «Nationalretten», sier sjefredaktør i Nationen, Irene Halvorsen.

Vinneren skal kåres i romjula, stemt frem av Nationens lesere.

En jury, bestående av to matredaktører, en kokk og en lokalmatprodusent, har kokt sammen det de mener er de ti beste kandidatene til å bli Norges nye nasjonalrett.

Må kanskje fårikålen gi tapt for fredagstacoen? Eller tar rakfisken seieren? Det bestemmer du.

Gi din stemme under (saken fortsetter under avstemningsboksen).

Hvor ble det av kjøttkakene?

De fire jurymedlemmene fikk i oppgave å lage hver sin liste med matretter de mente kunne være Norges nye nasjonalrett. Til slutt stod de igjen med en salig saus av et 30-talls personlige favoritter, geografiske spesialiteter og kjente, nærmest ikoniske retter.

Listen er redusert til ti. Lenge hang fårikålen - anerkjent nasjonalrett siden 1972 - i en tynn tråd. Det var nemlig ingen i juryen som hadde satt verken fårikål eller kjøttkaker (som kom på andre plass i kåringen i '72) særlig høyt på lista.

– Kanskje var det oppsiktsvekkende, men til slutt var vi enige om at vi ikke kunne hoppe over begge, sier Halvorsen.

Dermed kan fårikål fortsatt vinne. Kjøttkakene er imidlertid «ut», mener juryen.

Ingen farse

– Jeg spiser praktisk talt aldri kjøttkaker, sier jurymedlem Per A. Borglund, redaktør i matbladet Mat fra Norge og matspaltist i Nationen. Det er han som har samlet alle de 100 oppskriftene i jubileumsåret.

Kjøttkaker ikke har vært en del av det faste kostritualet hans siden han var liten gutt for 50 år siden. Da han ble voksen, var det vanlig med annet enn farsemat.

– Det handler om hva som har tatt over matbordet. Vi må være åpne for nye ting, og det er vi, heldigvis, sier han.

Borglund mener en nasjonalrett vil være meningsløs dersom ingen spiser den, og heller mer mot at en matrett kan bli nasjonalrett over tid, selv om den opprinnelig er importert fra Italia eller Sør-Amerika.

Tacofredagen er ikke lenger en trend, den har blitt en del av norsk matkultur. Det vises igjen på nominasjonslista over Nationens nasjonalmatrett. Er du enig? Foto: NTB scanpix
Tacofredagen er ikke lenger en trend, den har blitt en del av norsk matkultur. Det vises igjen på nominasjonslista over Nationens nasjonalmatrett. Er du enig? Foto: NTB scanpix

Mer matstolthet

Hver enkelt av juryen har sine egne preferanser, og det er dette de bygger matvalgene sine på:

– Vi har hatt friske diskusjoner, for vi kommer fra hver vår kant av landet, med egne tradisjoner og særegne skikker. Jeg har tatt utgangspunkt i min egen oppvekst og hva jeg har spist ofte, sier Borglund.

– Hvorfor trenger vi egentlig en ny nasjonalrett? Var ikke fårikålen god nok?

– Det er på tide å modernisere den norske nasjonalretten. Fårikål er kjempegodt. Det er ikke noe galt med retten, men jeg merker at for hvert år som går minsker min «dilla» på fårikål. For min egen del holder jeg kanskje på å gå lei, sier Borglund.

Anna Avdem fra Avdem gardsysteri understreker at nordmenn heldigvis er gald i mat.

– Jeg tror mange vil kjenne større patriotisme ved en ny nasjonalrett, sier hun.

Halvorsen mener på sin side en ny nasjonalrett vil skape bevissthet om hva vi faktisk har tilgjengelig på det norske matfatet.

Om det er riktig som en viss matkjede hevder (Norgesgruppen, journ anm.), at nordmenn flest kun spiser ti forskjellige middagsretter i løpet av et år, så trenger vi åpenbart en påminnelse om hva annet vi kan riste ut av ermet en tirsdag i november, sier hun.

Bondelagskokk Nils Henning Nesje mener at det er rom for mer matstolthet.

– Vi trenger en ny nasjonalrett for å øke stoltheten over norsk mat, sier han.

Borglund etterlyser en større kollektiv stolthet.

– Norge er etter hvert ganske gode på lokal stolthet over lokale matretter, men ved å kåre en nasjonalrett kan vi kanskje heve stolheten opp ett hakk i tillegg, og ha en kollektiv, nasjonal stolthet, sier han.

Taco, pizza eller rakfisk?

– Skal en ny nasjonalrett være hverdagsmat eller festmat?

Annonse

– Jeg mener hverdagsmat, sier Borglund.

Det er hverdager det er flest av, legger han til.

Halvorsen er enig.

– Jeg mener også det bør være noe du kan trekke ut av ermet en helt vanlig tirsdag i november, sier hun.

Men juryen er delt.

– Egentlig syns jeg ikke at pizza og taco har så mye på denne lista å gjøre, og det er trist om den nye nasjonalretten blir taco. Jeg kunne tenkt meg noe mer høytidsstemt over retten som blir kåret, ikke det du spiser hver fredag, sier Avdem, og legger til:

– Selv om vi nordmenn elsker «Ja, vi elsker...», er det ikke den sangen du hører mest på.

– For meg blir spørsmålet da hvor lang tid det tar å skape en tradisjon. For vi må jo også se på hva nordmenn faktisk spiser nå om dagen, sier Borglund.

– Hvert år feires fårikålens dag over hele landet, den siste torsdagen i september – tror dere vi får en ny nasjonal middagsdag? Taco har jo en fast dag i uka allerede.

– Kanskje det? Det hadde vært kult om det ble rakfisk, rakfiskonsdag eller rakfiskens dag. I slutten av november kanskje. Det er noe eget over god hjemmelaget rakfisk, særlig hvis du har laget den selv. Det er godt, og typisk norsk, sier Avdem.

Delte meninger

– Typisk julemat som pinnekjøtt, svineribbe og lettsaltet torsk er med på lista, men ikke lutefisk?

– Lutefisken kunne gjerne vært med, men jeg syns den er for sær, sier Borglund.

Han mener det spises 50 ganger flere måltider med lettsaltet torsk enn med lutefisk her til lands.

– Lutefisk er sesongmat og har forskjellig geografisk fotfeste i Norge. Den spises bare et par ganger i løpet av året, så lenge den er tilgjengelig, sier han.

– Jeg ville gjerne hatt med lutefisken, men enkelte andre jurymedlemmer ville ha med pizza og taco i stedet..., sier Avdem.

Ti retter ikke er mange, og noe måtte ut.

– Men jeg synes at nasjonalretten må være noe som betyr noe, og som har røtter i norsk matkultur, sier hun.

Dette er juryen

Irene Halvorsen, sjefredaktør i Nationen. Foto: Mariann Tvete
Irene Halvorsen, sjefredaktør i Nationen. Foto: Mariann Tvete

Irene Halvorsen er sjefredaktør i Nationen. Hun sier det er viktig for Nationen å speile smakseventyret Norge har skapt de siste årene.

– Norske bønder har løftet seg til verdensklasse innen lokalmat, sa hun blant annet tidligere i egen avis.

Halvorsens stemme går til: Svineribbe.

Per A. Borgund, sjefredaktør i Mat fra Norge, hjemme på kjøkkenet. Foto: Siri Juell Rasmussen
Per A. Borgund, sjefredaktør i Mat fra Norge, hjemme på kjøkkenet. Foto: Siri Juell Rasmussen

Per A. Borglund er kjent som matspaltist i Nationen og redaktør for Norges største matmagasin, Mat fra Norge. Han har plukket ut alle de 100 matoppskriftene som har vært presentert i jubileumsåret til Nationen. Hjemme på Bøverbru på Toten har han Norges største kokeboksamling, på rundt 10.000 titler.

– Oppskriftene er min personlige 100-årspresang til Nationen, sa han da oppskriftene ble lansert.

Borglunds stemme går til: Lettsaltet torsk.

Anna Haugstad Avdem, yster på Avdem gardsysteri og vinner av Årets lokalmatgründer i 2017 Foto: Avdem Gardsysteri
Anna Haugstad Avdem, yster på Avdem gardsysteri og vinner av Årets lokalmatgründer i 2017 Foto: Avdem Gardsysteri

Anna Haugstad Avdem har drevet landhandelen Avdemsbue på Lesja i tre år. De ble kåret til Årets lokalmatgründer i 2017, blant annet for produksjon av ost og rømme. Hennes favoritt til ny nasjonalrett er dermed ingen overraskelse.

Avdems stemme går til: Rømmegraut.

Bondelagskokk Nils-Henning Nesje. Foto: Shoot by Skeie
Bondelagskokk Nils-Henning Nesje. Foto: Shoot by Skeie

Nils Henning Nesje er kjent lokalmatforkjemper. Han ble valgt til å være Bondelagskokk i 2017 og 2018. Han driver «Mat med hjerte» i Ålesund og var med å etablere «Chefs Dinner Norge», en gruppe kokker som regner seg for å være blant Norges største ildsjeler for lokal mat og drikke, og som jevnlig arrangerer store tiretters middager på utvalgte steder i Norge.

Nesjes stemme går til: Rakfisk.

Fermentert fisk er et klart og tydelig eksempel på god, norsk tradisjonsmat, mener Anna Avdem. Bildet er fra Noraker Rakfisk i Nord-Aurdal Foto: Siri Juell Rasmussen
Fermentert fisk er et klart og tydelig eksempel på god, norsk tradisjonsmat, mener Anna Avdem. Bildet er fra Noraker Rakfisk i Nord-Aurdal Foto: Siri Juell Rasmussen
Juryen: Per A. Borglund, redaktør i Mat fra Norge (t.v.) Anna Avdem ved Avdems gardsysteri, Nils Henning Nesje, Bondelagskokk og Irene Halvorsen, redaktør i Nationen samlet seg under oste-VM i Bergen for å legge siste finpuss på nasjonalrett-finalist-lista. Foto: Tone Thorgrimsen
Juryen: Per A. Borglund, redaktør i Mat fra Norge (t.v.) Anna Avdem ved Avdems gardsysteri, Nils Henning Nesje, Bondelagskokk og Irene Halvorsen, redaktør i Nationen samlet seg under oste-VM i Bergen for å legge siste finpuss på nasjonalrett-finalist-lista. Foto: Tone Thorgrimsen

Neste artikkel

– Vi bidrar til at folk får smake på villaksen