Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kommuner kan miste inntekter fra vannkraft: – Historieløst og dramatisk

Et ekspertutvalg foreslår å avvikle ordninger som gir kommunene direkte skatteinntekter fra vannkraft. Det får organisasjonen for vannkraftkommuner til å reagere sterkt.

Leder i Landssammenslutningen for vasskraftkommuner (LVK) Torfinn Opheim og Caroline Lund fra Advokatfirmaet Lund & Co, som er sekretariat for LVK, misliker sterkt et forslag om å frata kommuner skatteinntekter fra vannkraft. Foto: LVK
Leder i Landssammenslutningen for vasskraftkommuner (LVK) Torfinn Opheim og Caroline Lund fra Advokatfirmaet Lund & Co, som er sekretariat for LVK, misliker sterkt et forslag om å frata kommuner skatteinntekter fra vannkraft. Foto: LVK

– Historieløst og dramatisk forslag fra ekspertutvalget. Forslaget er en krigserklæring mot de 175 distriktskommuner som har avsått sine naturressurser til vannkraft. For vertskommunene er forslaget et fundamentalt løftebrudd, heter det i en pressemelding fra Landssammenslutningen for vasskraftkommuner (LVK).

Kraftsalven kommer like etter det såkalte kraftskatteutvalget har kommet med sine konklusjoner mandag. Utvalget foreslår å avvikle ordninger som gir kommunene direkte skatteinntekter fra vannkraft.

– Dette er selvfølgelig politisk kontroversielt, sier Per Sanderud, som har ledet utvalget, til NTB.

«Forslaget om å oppheve ordningene som lovfester kommunenes rettmessige krav på en andel av vannkraftverdiene nå – etter at det meste av vannkraften er bygget ut – er et dramatisk brudd på den samfunnskontrakten som har eksistert mellom stat, kraftutbygger og vertskommunene i mer enn 100 år», skriver LVK, som viser til at de aller fleste kraftverkene er bygget mellom 1950 og 1990.

– Forslaget vil føre til massiv motstand mot fornuftige rehabiliteringer i alle vannkraftkommuner, sier leder i LVK Torfinn Opheim til Nationen.

Fjerner kommunale inntekter

I rapporten anbefaler utvalget å avvikle ordningene med konsesjonskraft og konsesjonsavgift. I tillegg mener utvalget at eiendomsskatten for vannkraftverk bør normaliseres. I dag går inntektene fra disse ordningene direkte til kommunene. Det svekker selskapenes insentiv til å investere, ifølge utvalget.

I stedet vil utvalget sluse vannkraftinntektene inn til staten. Så vil det bli opp til politikerne å bestemme hvordan pengene skal fordeles mellom kommune og stat.

– Her har kommunene gjort grundige overveiinger fram og tilbake utfra de ordningene som gjaldt da kraftverkene ble bygget. Kommunene har lagt til grunn at de skal få en varig verdiandel fra vannkrafutbyggerne, og må ha egeninntekter og ikke overføringer, sier Opheim.

– Det som utvalget foreslår, innebærer at kommunene ikke skal få noen fordel av å ha har avgitt naturressurser til fellesskapet.

Han viser til en uttalelse fra den tidligere Høyre-politikeren Ingvald Godal fra Vinje i Telemark, som var en av grunnleggerne av LVK i 1977:

Annonse

– «Vi ønsker ikke å stå i en suppekø i Oslo», sa Godal den gangen. Det som utvalget foreslår er direkte distriktsfiendtlig, sier Opheim.

Brannfakkel

Sanderud kaster dermed en brannfakkel inn i den politiske debatten, vel vitende om at det kan bli bråk. Men forslagene er økonomisk fornuftige, insisterer han.

De foreslåtte endringene kan isolert føre til at kommunene mister rundt 3 milliarder kroner i året i inntekter fra vannkraftverk. Men det vil være fullt mulig å gi kommunene like mye av inntektene som før, fastholder utvalget. Staten kan nemlig sende penger tilbake til kommunene og til og med øremerke hvor mye hver enkelt kommune skal få.

Sanderud advarer mot en fryktbasert tilnærming til saken.

– Staten overfører 400 milliarder kroner til kommunene i året. Her er det snakk om 3 milliarder kroner. Så kommunene er vel vant med at staten overfører mye til kommunene, påpeker utvalgslederen.

– Hvis politikerne ønsker å gi like mye til kommunene som før, så er det fullt mulig å gjøre, sier han.

Norsk vannkraft

Det første kommunale elektrisitetsverket basert på vannkraft ble satt i drift i Hammerfest i 1891.

I 1909 slo Stortinget fast at Staten skal eie vannkraftressursene. Selskaper får konsesjon for å produsere strøm, men når konsesjonsperioden er over, får staten ressursene tilbake (hjemfallsrett).

Det offentlige eier om lag 90 prosent av produksjonskapasiteten for elektrisk kraft gjennom stat, kommuner og fylkeskommuner. Statkraft eier om lag 35 prosent av produksjonskapasiteten.

Det produseres rundt 141 terawattimer (TWh) vannkraft i løpet av et år. Det norske kraftforbruket var til sammenligning på 135,4 TWh i fjor.

Norge har over 1.000 vannmagasiner, som har en samlet kapasitet på over 86,5 TWh. Magasinene gjør det mulig å tilpasse kraftproduksjonen til forbruket i Norge og Europa. Blåsjø, på grensen mellom Aust-Agder og Rogaland, er det største.

I tillegg kommer elvekraftverk og småkraftverk som private grunneiere står bak.

Skatt på vannkraft består av grunnrenteskatt og selskapsskatt til staten, naturressursskatt og konsesjonsavgift til kommune og fylke og eiendomsskatt til kommunen.

Kraftverk må også levere inntil 10 prosent av kraften til vertskommunen til kostpris. Denne konsesjonskraften kan kommunen tjene penger på ved å selge videre til markedspris.

Kilder: EnergifaktaNorge.no (Olje- og energidepartementet), regjeringen.no og NVE.

«Feil medisin», sier bransjen

LVK er opprørt over at utvalget går inn for å beholde den statlige grunnrenteskatten og i stedet fjerne alle de kommunale ordningene. Kommuneorganisasjonen oppfordrer til å lytte til hva kraftbransjen selv ønsker seg.

Kraftbransjeorganisasjonen Energi Norge skriver i en pressemelding mandag at ekspertutvalget «foreslår feil medisin for opprusting av vannkraften».

– Alle med praktisk innsikt i vannkraftinvesteringer vet at utformingen av den statlige grunnrenteskatten hindrer gjennomføring av lønnsomme tiltak. Utvalget har hoppet bukk over hovedproblemet og i stedet gått løs på de kommunale skatteordningene. Det er feil medisin, sier administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge.

Han er urolig for at utvalgets forslag vil svekke den lokale oppslutningen om kraftproduksjon og viser til at det er tverrpolitisk enighet om å legge til rette for opprusting av vannkraftverk som allerede er bygget. «Utvalgets forslag bidrar ikke til dette», heter det i pressemeldingen fra Energi Norge.

– Vi har ikke noe ønske om å fjerne grunnrenteskatten, men den må endres slik at den ikke rammer prosjekter med dårlig eller normal avkastning. I dag betaler selv kraftverk som går med underskudd grunnrenteskatt. Det bidrar ikke til investeringer i fornybar energi, som vi trenger mer av både for å løse klimaproblemene og skape nye arbeidsplasser, sier Kroepelien.

Neste artikkel

Dette sier Tyskland om Norges eksportbegrensning