Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Juryen, som har plukka ut forslagene til Norges nye nasjonalrett er fra venstre Per A. Borglund, Mat fra Norge, Anna Avdem, Avdems gardsysteri, Nils Henning Nesje, Bondelagskokk og Irene Halvorsen, sjefredaktør i Nationen. Foto: Tone Thorgrimsen
Juryen, som har plukka ut forslagene til Norges nye nasjonalrett er fra venstre Per A. Borglund, Mat fra Norge, Anna Avdem, Avdems gardsysteri, Nils Henning Nesje, Bondelagskokk og Irene Halvorsen, sjefredaktør i Nationen. Foto: Tone Thorgrimsen

Klarer juryen å overbevise deg om ny nasjonalrett?

Kjøttkaker er ut og fårikål fortjener en pause. Juryen bak de nominerte matrettene i kåringen av ny nasjonalrett har hvert sitt forslag til en ny, norsk mester. Lar du deg overbevise? … eller provosere?

I Nationens jubileumsår har vi presentert 100 matretter – en for hvert av årene avisen har eksistert. Nå kårer vi én vinner – Norges nye nasjonalrett.

Kåringen skjer i romjulen, og Nationen inviterer alle som vil til å si sin mening i saken.

Stem her!

Er du i tvil om hvilken rett du vil stemme på? Her er juryens favoritter – og forsøk på å «omvende deg»:

«Eg meiner ein nasjonalrett skal vera forankra i historia vår, i matkulturen vår. Ein rett med sjel, rett og slett. Noko forfedrene mine også åt.»

Anna Avdem, jurymedlem

Anna Avdem, Avdem gardsysteri, årets lokalmatgründer 2017.

Anna Haugstad Avdem vant Årets lokalmatgründer 2017, blant annet for rømmen de produserer. Hun heier på rømmegraut som ny nasjonalrett. Foto: Privat
Anna Haugstad Avdem vant Årets lokalmatgründer 2017, blant annet for rømmen de produserer. Hun heier på rømmegraut som ny nasjonalrett. Foto: Privat

Favoritt til ny nasjonalrett: Rømmegraut

«Nasjonalrett for meg er ein rett som betyr noko. Eg meiner den skal vera forankra i historia vår, i matkulturen vår. Ein rett med sjel, rett og slett. Noko forfedrene mine også åt. Mange er heilt sikkert ueinge med meg, men eg ynskjer altså ikkje at pizza eller taco skal vikariere for fårikål.

Eg er glad i både pizza og taco eg, men det er altfor kvardagsleg til at det kan kvalifisere som ny nasjonalrett. Er du student blir du kasta pizza og taco etter i eininga, alt for å få deg til å koma på alle moglege sosiale opplegg med mingling og styr, for ikkje å snakke om bedriftspresentasjonar. Er du familiemenneske er sjansen stor for at du kvelver innpå pizza eller taco ein eller annan gong i løpet av veka.

Men kor ofte nyt du ein fløyelsmjuk porsjon med ordentlig rømmegraut? Ikkje av typen Fjordland eller Toroskvip, men av skikkeleg heimkokt graut, aller helst på tankmjølk og ikkje-homogenisert rømme.

«Slik var rømmegraut også lettvint å ta med seg på fest.»

Anna Avdem, jurymedlem

Eg gjettar på at det ikkje er så ofte, naturleg nok. Men smaksopplevinga av nykokt rømegraut; det er noko høgtidsstemt over det. Legg til ei god spekeskinke og godt flatbrød med smør, så er du der. I grauthimmelen.

Nordmenn har ete mjølkemat som graut i generasjonar, til frukost og middag, kvardag og fest. Med ulike variantar har vi ete oss mette på det som i dag kanskje blir rekna som litt enkel kost.

Rømmegrauten var den mest eksklusive av dei alle, og den vart ofte servert frå ein forseggjort grautembar. Slik var det også lettvint å ta den med seg på fest eller som sengjamat til nokon som nyst hadde fått smått.

Til tross for at eg for nokre dagar sidan møtte ein kar som hardnakka hevda at graut ikkje er mat, så er eg, og mange med meg, ueinige med han. Graut passar godt i tida, det er god gamaldags norsk vegetarmat som kan mette mange på kort tid.»

«Jeg vokste opp på Toten, men fisk var allikevel en del av hverdagskosten.»

Per A. Borglund, jurymedlem

Per A. Borglund, redaktør i Mat fra Norge og spaltist i Nationen

Per A. Borglund, redaktør i Matbladet Mat fra Norge og spaltist i Nationen, mener lettsaltet torsk bør danke ut fårikål som Norges nasjonalrett. Foto: Siri Juell Rasmussen
Per A. Borglund, redaktør i Matbladet Mat fra Norge og spaltist i Nationen, mener lettsaltet torsk bør danke ut fårikål som Norges nasjonalrett. Foto: Siri Juell Rasmussen

Favoritt til ny nasjonalrett: Lettsaltet torsk

«Det handler om barndommen, når valget faller på lettsaltet torsk som en potensiell norsk nasjonalrett. Jeg vokste opp på Toten, men fisk var allikevel en del av hverdagskosten.

Annonse

Kilden var en fiskebil som med jevne mellomrom tok turen over fjellet fra et sted på Møre-kysten. Fra den handlet min mor to ting: Lettsaltet torsk og hvalbiff. Den dag i dag er disse to råvarene blant mine favoritter.

«I dag er lettsaltet torsk å få kjøpt i de enkleste dagligvarer, og kvaliteten er stort sett god.»

Per A. Borglund, jurymedlem

Nettopp lettsaltet torsk er på en måte folkets fisk, siden den er tilgjengelig for de fleste, selv om man bor langt fra kysten. I dag er lettsaltet torsk å få kjøpt i de enkleste dagligvarer, og kvaliteten er stort sett god. Nettopp saltingen bidrar jo til at fisken har lang holdbarhet.

Lettsaltet torsk er den matretten som står oftest på mitt middagsbord i løpet av et år. Tilberedningen er enkel. Fisken kan trekkes i vann eller bakes i ovn. Og du kan variere tilbehøret i det uendelige.

Ikke så glad i fisk? Husk at lettsaltet torsk og sprøstekt bacon er ringforlovet.

Og for å lette på lokket, her er en liten hemmelighet: Lyst på bacalao, men mangler utvannet klippfisk? Lettsaltet torsk går inn i den rollen med den største selvfølge!»

«Det handler også om hvordan vi har det når vi spiser. Jeg kan bli lykkelig av sodd.»

Irene Halvorsen, jurymedlem

Irene Halvorsen, sjefredaktør i Nationen

Irene Halvorsen, sjefredaktør i Nationen, slår et slag for svineribbe som ny nasjonalrett. Foto: Mariann Tvete
Irene Halvorsen, sjefredaktør i Nationen, slår et slag for svineribbe som ny nasjonalrett. Foto: Mariann Tvete

Favoritt til ny nasjonalrett: Svineribbe

«Mat er følelser og smak i skjønn forening. Det handler selvsagt om hvordan det smaker. Men det handler også om hvordan vi har det når vi spiser. Jeg kan bli lykkelig av sodd, som jeg spiser med flokken min etter fisketur på setra i Nord-Østerdalen. På samme måte kan jeg bli lykkelig i et rakfisklag. Fordi gode venner eller familie samles og nyter maten i timevis, mens praten går.

Noen råvarer har fått nytt liv hos oss etter turer i inn- og utland. Som klippfisk, som vi ikke lenger «bare» lager bacalao av, men aller helst surrer i steikepanna etter å ha blanket løk, hvitløk, oliven, ferske, soltørkede og halvtørkede tomater – og serverer med fersk pasta. Dét er godt, det!

«Fantastisk på vanlig vis, saftig og med sprø svor, servert med potet, kjøttkaker, pølse og rødkål. Men ribba kan brukes til mangt.»

Irene Halvorsen, jurymedlem

Når Nationen i år fyller 100 år, har vi servert leserne en tidstypisk rett fra hvert år avisa har eksistert. Når vi inviterer dere til å være med og kåre selveste «Nationalretten», sier også vi i juryen noe om hvilke retter som for hver av oss er spesielt kjær.

Da ender jeg på svineribbe. Dette er «min» julemat. Som er fantastisk på vanlig vis, saftig og med sprø svor, servert med potet, kjøttkaker, pølse og rødkål. Men ribba kan brukes til mangt – og det gjør vi hjemme hos oss. Noen ganger får den en asiatisk vri, men vi tar den gjerne også med på en tenkt tur til Italia og lager porcetta: italiensk ribberull med persille, hvitløk, salvie og andre godsaker. Mmmmmm …»

«Bacalao er mer enn bare festmat.»

Nils Henning Nesje, jurymedlem

Nils Henning Nesje, Bondelagskokk og lokalmatframsnakker

Nils-Henning Nesje er Bondelagskokk og selvutnevnt matpredikant med ekte kjærlighet for kortreist mat. Foto: Siri Juell Rasmussen
Nils-Henning Nesje er Bondelagskokk og selvutnevnt matpredikant med ekte kjærlighet for kortreist mat. Foto: Siri Juell Rasmussen

Favoritt til ny nasjonalrett: Bacalao eller Brennsnut

«Bacalao og brennsnut er mine favoritter. Valget er todelt, og begrunnelsen må bli todelt: Bacalao er veldig godt.

Retten er kjent over hele Norge, og klippfisken har sterke tradisjoner i Norge. Ikke minst er vi i ferd med å få øynene opp for den unike råvaren også i andre retter.

Bacalao er mer enn bare festmat og i godt vennelag.

«Den er som en norsk utgave av ramen.»

Nils Henning Nesje, jurymedlem

Men når det gjelder brennsnut, så er der ingen over og ingen ved siden av …

Den er som en norsk utgave av ramen. Smaksrik, næringsrik, lett å bruke rester i. Og den er faktisk også kjent over hele landet – i en eller annen form.»

Neste artikkel

Skal styrke næringslivet i distriktene etter koronakrisa