Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kan fisken redde oss i en krise?

Den er blitt en av Norges desidert største eksportartikler. Men kan den redde oss i en matkrise?

– 95 prosent av fiskefôret i norsk oppdrettsnæring er basert på import fra andre siden av kloden. Vi må bli mer selvforsynte, sier professor ved NMBU, Margareth Øverland. Illustrasjonsfoto: Mostphotos
– 95 prosent av fiskefôret i norsk oppdrettsnæring er basert på import fra andre siden av kloden. Vi må bli mer selvforsynte, sier professor ved NMBU, Margareth Øverland. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Målt i mengde og eksportverdi er den fullstendig overlegen. Laksen står for nesten 70 prosent av all fiskeeksport målt i verdi, viser tall fra Sjømat Norge.

Norge eksporterte i fjor 3,1 millioner tonn sjømat til en verdi av over 120 milliarder kroner. Det tilsvarer 42 millioner måltider hver eneste dag – året rundt.

Polen er Norges største laksekunde, etterfulgt av Danmark og Kina.

Men hva har oppdrettsfisken å si for den norske selvforsyningen? Er det fisken som skal sikre at regjeringen når målet om 50 prosent selvforsyningsgrad?

– 700.000 nordmenn hadde stått uten mat

I mai i fjor poengtert daværende statsminister Erna Solberg (H) fiskens avgjørende rolle ved en krise.

– Vi må kanskje klare oss uten sukkertøy og smågodt i en periode i en krise, men vi har utrolig mye fisk, sa Solberg under en spørretime på Stortinget.

Målt i energi er Norge nesten selvforsynt med kjøtt, egg, melk, fløte, ost, smør og fisk.

Men fisken utgjør magre 0,6 prosent av Norges selvforsyningsgrad, som er på totalt 46,5 prosent.

– At fisken har liten innvirkning på selvforsyningsgraden forteller oss at vi spiser veldig lite fisk i Norge. Nordmenn spiser stadig mindre fisk, sier Olav Reksen, professor og instituttleder ved NMBU Veterinærhøgskolen.

Dersom Norge sluttet å eksportere matvarer, er vi 87 prosent selvforsynt. Dette kalles dekningsgrad. Tar vi vekk fisken, er dekningsgraden på 49,5 prosent

Med andre ord: Målt i energi produserer vi i Norge nok mat til å brødfø halvparten av befolkningen, dersom man ikke tar med eksportfisken.

Hadde man stoppet eksporten av fisk, hadde det vært nok mat til nesten ni av ti nordmenn. Det forutsetter riktignok at Norge fortsatt får importert store mengder fôr til fisk- og husdyrproduksjon, blant annet.

– Når fisken utgjør nær halvparten av dekningsgraden viser det at vi i stor grad hadde måttet spise fisk dersom vi skulle overlevd på det vi selv produserer, sier Reksen.

– Selv om vi selv skulle spise all fisken vi produserer kan vi ikke ignorere det faktum at rundt 700.000 nordmenn hadde stått uten mat dersom dekningsgraden ikke hadde blitt høyere enn i dag, sier Reksen.

– Vil bli veldig dyrt

Regjeringens mål er å øke selvforsyningsgraden basert på norske fôrressurser til 50 prosent. I 2020 var dette tallet 40 prosent.

– Målet om 50 prosent selvforsyning skal oppnås ved at man gjør seg mindre avhengig av å importere fôr. Det største problemet i Norge er å produsere nok protein, sier Reksen.

Olav Reksen, professor ved NMBU. Foto: Gisle Bjørneby
Olav Reksen, professor ved NMBU. Foto: Gisle Bjørneby

– Når nesten all fôr til oppdrettsfisk er importert, er det først og fremst fjordene, altså lokalitetene, som er vårt fortrinn, og ikke at laksen gjør oss mer selvforsynt, sier Reksen.

Andelen fisk utgjør lite i beregningene av selvforsyningsgraden, noe som innebærer at selv ved å kun bruke norsk fôr til oppdrett, vil dette utgjøre lite i den store sammenhengen.

Det er heller ikke gjort anslag hvor mye fisk vi må spise for å nå regjeringens selvforsyningsmål.

– Er det i det hele tatt realistisk med en selvfornyingsgrad på 50 prosent, basert på norsk fôr?

– Det er et veldig vanskelig spørsmål. Det kommer an på kravene man setter. Skal vi dyrke protein innenlands tilsvarende den mengden vi i dag importerer, må det legges beslag på veldig mye jord, sier han.

– Skal vi både fri oss fra proteinimport, som soya, og vi skal opp i selvforsyningsgrad, må vi ta i bruk de arealene som har gått ut av produksjon, og vel så det. Da vil du ha en helt annen struktur på norsk landbruk. Det vil bli dyrt og bety at vi må være villige til å endre forbruksmønsteret vårt, sier Reksen.

Han understreker at Norge vil alltid være avhengige av å importere noe mat og noen av innsatsfaktorene i matproduksjonen i Norge.

– Er det sannsynlig at Norge hadde fått importere store mengder fôr uten at vi hadde eksportert fisk ut?

– Ja, vi får importert de innsatsfaktorene vi ønsker, så lenge vi betaler, sier Reksen.

– 95 prosent fôrimport

I Hurdalsplattformen har regjeringen satt et eget mål om at alt fôr til havbruksnæringen skal være fra bærekraftige kilder innen 2030.

– 95 prosent av fiskefôret i norsk oppdrettsnæring er basert på import fra andre siden av kloden. Vi må bli mer selvforsynte. Vi må se på hvilke ressurser vi har her til lands, sier professor ved NMBU, Margareth Øverland.

Ifølge Øverland er mangelen på protein en av de største utfordringene verden står overfor når det gjelder matsikkerhet.

– Derfor er det ikke bare norsk oppdrettslaks som må mates med noe annet enn utenlandsk soya, men også husdyr. Og andre land i Europa må gjøre det samme, sier hun.

– Hvordan skal regjeringen nå målet innen 2030?

– Det står ikke på innovasjon og utvikling, men heller på politisk vilje til omstilling. Norge har blitt flinkere til å se mulighetene vi har her til lands. Men det trengs politisk dragkraft for å ta forskningsresultater til et kommersielt marked. Vi vil fortsatt måtte bruke soya fra utlandet, men vi må bruke mindre soya fra steder hvor dyrking fører til avskoging og mer fra andre land i Europa, sier Øverland.

Eksport av laks har tatt seg kraftig i 2021, og videre inn i 2022. Laksemerder på Trøndelagskysten. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Eksport av laks har tatt seg kraftig i 2021, og videre inn i 2022. Laksemerder på Trøndelagskysten. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Verdens landbruksarealer er begrensede

Hun er også senterleder for Foods of Norway, som driver forskningsdrevet innovasjon rettet mot landbruk og akvakultur.

De har siden 2015 blant annet produsert kraftfôr med protein laget med gjær dyrket på sukker, utvunnet av norske grantrær. Ved hjelp av bioteknologi har de vist hvordan tare kan bli til proteinrikt dyrefôr.

Øverland mener det vil være avgjørende å bruke norsk tare og skog som proteinkilder, for å ivareta matsikkerhet og miljø i Norge.

Hun mener også at vi ikke kommer unna å måtte bruke oppdrett for å kunne brødfø verdens befolkning i årene fremover.

– Fordi verdens landbruksarealer er begrensede, må store deler av den nødvendige veksten i matproduksjon være havbasert. Det er ikke nok energi i villfisken til å dekke det kommende behovet for mat. Derfor vil oppdrettsnæringen være nøkkelen til matforsyningen fremover, sier Øverland.

Foods of Norway blir finansiert av Norges forskningsråd og partnerne i senteret. Blant deres industrielle partnere er avlsselskapet Aquagen og fiskefôrgiganten Biomar.

Neste artikkel

Kommunar gav grønt lys til å bygge ned 3000 dekar dyrka jord i fjor