Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Importen til Norge øker selv når råvaren er dyr i Europa

Importen av meieriprodukter har økt år for år. Anders Nordstad mener tallene viser at importen øker selv om melkeprisen er høy i landene vi importerer fra.

Den røde linjen viser prisforskjellen på melk som råvare i Norge og EU, når grafen er lav er prisforskjellen liten. Den blågrønne viser import av meierivarer til Norge. Grafikk: Käthe Friess / Foto: Mostphotos / Camilla Mellemstrand
Den røde linjen viser prisforskjellen på melk som råvare i Norge og EU, når grafen er lav er prisforskjellen liten. Den blågrønne viser import av meierivarer til Norge. Grafikk: Käthe Friess / Foto: Mostphotos / Camilla Mellemstrand

Landbruksskribenten og debattanten Anders Nordstad har samlet inn tall for import av meieriprodukter og sammenlignet det opp mot utviklingen av norske og europeiske råvarepriser for melk.

Fasiten han har kommet fram til er at importen øker uansett om prisen er høy eller lav i Europa sammenlignet med i Norge.

– Tallene viser at importen av meierivarer ikke har noen korrelasjon med råvareprisen i Norge og EU, sier Anders Nordstad.

Det meste av importen av meierivarer i Norge kommer fra EU-land.

– Importen fortsetter bare å øke

Nylig uttalte Tine at de venter en redusert import framover fordi melkeprisen i Europa nå har steget til norsk nivå.

Nordstad kjøper ikke argumentet om at pris er det styrende.

– I 2017 var norsk melkepris omtrent dobbelt så høy som i EU, mens den i dag er på omtrent samme nivå. Dette skulle – ifølge den mye brukte argumentasjonen om pris som viktigste konkurransefaktor – ført til en betydelig styrking av konkurransekraften til norsk melk, men importen fortsetter bare å øke, sier Nordstad.

Hittil i år har det vært rekordstor import av meierivarer til Norge.

– Faktisk ble det satt nye rekorder for import av meieriprodukter i mars, mai og august 2022, sier Nordstad.

Tine-direktør Johnny Ødegård sier seg enig i at det er flere forhold en råvarepris som påvirker salget av meierivarer. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase
Tine-direktør Johnny Ødegård sier seg enig i at det er flere forhold en råvarepris som påvirker salget av meierivarer. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase

– Det er flere forhold som påvirker

Johnny Ødegård, direktør for politikk og samfunnskontakt i Tine, sier at enkeltmåneder ikke gir det fulle bildet av importen.

– Vi er forsiktige med å vurdere tallene basert på enkeltmåneder. Tilfeldigheter knyttet til importtidspunkt kan påvirke tallene for en enkelt måned sterkt. Vi ser en tilbakegang når vi ser 3. kvartal under ett, sier Ødegård.

Annonse

Han sier det tar noe tid før markedet merker alle faktorer som påvirker salget.

– Det er flere forhold som påvirker importen. De fleste driverne er langsiktige, og det tar tid før de slår inn i det norske markedet. Pris er en av disse faktorene. Vi ser at importen bremset opp første halvår i år, og ser også en klar nedgang i importen i 3. kvartal. Noe av dette skyldes pris, men noe skyldes trolig også at det er en lavere etterspørsel totalt sett.

– I Nationen 3. november i forbindelse med at melkekvotene for 2023 ble justert ned, så uttaler dere i Tine at det går mot en utflating av importen og begrunner det med at prisforskjellene er mindre. Hvor sikre er dere på prisforskjellene vil flate ut importen?

– Pris er en av flere faktorer som påvirker importen. Vi ser også at forbrukerne ønsker et mangfold utover det vi klarer å levere fra norsk meieriindustri. Vi vet at reduserte prisforskjeller bidrar til å bremse importen, men det er usikkert nøyaktig hvor sterk oppbremsingen blir, sier Ødegård.

Anders Nordstad er debattant og blogger innen landbruk. Foto: Vidar Sandnes
Anders Nordstad er debattant og blogger innen landbruk. Foto: Vidar Sandnes

Nordstad peker på flere grunner til at råvarepris ikke trenger å være en årsak til import. Blant annet at nordmenn unner seg dyrere importvarer som fransk brie eller italiensk mozzarella. I tillegg peker han på at desto høyere prosesseringsgraden er, desto mindre blir betydningen av råvareprisen.

Et større marked kan også gi utlendingene fordeler.

– De store europeiske produsentene driver med produktutvikling for et marked på 500 millioner mennesker eller mer. De norske utvikler produkter for et marked på fem millioner. Dette gir visse skala-fordeler innen innovasjon og produktutvikling de norske produsentene ikke har, sier Nordstad.

– Utenlandske aktører kan også velge å investere i det norske markedet fordi dette kan brukes i markedsføringen i andre land. «Se vi har Norge på kundelisten», som stiller høye krav til renhet og kvalitet, legger han til.

Kjøper seg plass på Kiwi

Til slutt peker Nordstad på at de store internasjonale selskapene har muskler til å kjøpe seg inn på norske butikkhyller.

– Den viktigste grunnen er nok likevel at de norske dagligvarekjedene selger det de tjener mest penger på å selge, og de store europeiske produsentene har betydelige finansielle muskler til å kjøpe seg plass i norske butikkhyller. Og det gjør de, sier Nordstad.

De store europeiske aktørene kjøper seg hylleplass i butikkene, mener Nordstad. Foto: Lars Bilit Hagen
De store europeiske aktørene kjøper seg hylleplass i butikkene, mener Nordstad. Foto: Lars Bilit Hagen

De store meieriselskapene i Europa omsetter årlig for mange milliarder euro. De fem største er Lactalis (Frankrike), Nestlé (Sveits), Danone (Frankrike), FrieslandCampina (Nederland) og Arla (Danmark/Sverige), ifølge Statista.

Den tidligere generalsekretæren i Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener det likevel er muligheter for produkter basert på norsk melk.

– De må nok fokusere på de komparative fordelene de har kontra de store multinasjonale selskapene. Det at produktene er norske er selvsagt en slik fordel, men det spørs om dette er tilstrekkelig i lengden.

– Men vi har noen ting de andre ikke har – vi har ren luft, rent vann, ren jord og ren energi. Det burde være mer enn nok for å skape varig konkurransekraft for norsk melk, legger han til.

Neste artikkel

Så mye tjente toppsjefene i bondesamvirkene