Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

I år er det 20 år siden sauen Dolly sjokkerte verden

Den 5. juli 1996 kom sauen Dolly til verden i Skottland. Det vakte oppsikt over hele verden, og førte til en debatt om kloning og vitenskapsetikk. Hva er stoda nå?

Dolly sjokkerte verden da hun ble født. I dag er sauen utstoppet og står på museum i Skottland. Foto: NTB scanpix
Dolly sjokkerte verden da hun ble født. I dag er sauen utstoppet og står på museum i Skottland. Foto: NTB scanpix

Dolly var unik, selv om hun var en kopi: Hun var nemlig en klone. Forskere satte inn celler fra en seks år gammel sau i egget til annen sau, og klarte å "programmere" den til å ikke bare kopiere sin egen funksjon, som melkekjertelcelle, men å bli en mal for en helt ny sau.

Med andre ord, man tok en spesialisert celle og klarte å endre den til å bli generell.

– Før Dolly trodde man at cellespesialisering var irreversibelt, så dette var et veldig stort vitenskapelig gjennombrudd, forklarer Sigrid Thoresen i Bioteknologirådet til NRK.no.

Dolly var altså ekstra unik fordi kloninga skjedde fra en voksen sau, ikke en fostercelle.

Kontroversiell kloning

Dolly døde bare seks år gammel, noe som forsterket den etiske debatten som hadde pågått siden hun så dagens lys for første gang: Er det moralsk greit å kopiere liv? Og hva er konsekvensene for den som blir klonet? Senere fant man ut at lungeinfeksjonen hun døde av, trolig ikke hadde sammenheng med at hun var en klone, men heller hadde sammenheng med at hun var et forskningsdyr og dermed ikke beitet og oppholdt seg utendørs slik sauer er anbefalt å gjøre.

At kloning i det hele tatt var mulig, vekket oppsikt.

– Hele konseptet med kloning slo ned som en bombe, og Dolly fikk masse oppmerksomhet i media. Det virka som om kloning appellerte til folks fantasi, forteller Thoresen til kanalen.

Kloning av mennesker?

Men mange reagerte også, og det oppsto fort konspirasjonsteorier knyttet til sauen.

– Vi ble beskyldt for å holde Dollys fødsel hemmelig fordi vi gikk med planer om å klone mennesker. Noe vi absolutt ikke tenkte på, vi så på det som uetisk og utrygt, sier Harry Griffin, som ledet instituttet der Dolly ble skapt, til forskningsmagasinet Scientific American.

Annonse

Griffin sier til Nature at han tror det ville vært mulig å klone mennesker med dagens teknologi, men at han mener det både er galt og uheldig.

– Bare fordi det nå kanskje vil fungere, betyr det ikke at vi bør gjøre det. Sannsynligvis ville vi fått mange spontanaborter og fosteravvik, sier han. Griffin viser til at instituttet forsøkte å klone flere dyr etter Dolly, og noen av dem fikk fødselsdefekter som ikke er normalt hos dyr. For eksempel lungeproblemer som fikk dyr til å hyperventilere.

– Det var ille nok å se på det i et dyr. Jeg ville aldri vært den som så et klonet barn med fødselsdefekter i ansiktet og sa "jeg beklager", sier han til magasinet.

Klones fremdeles i USA

Etter at debatten la seg, har det vært stille om temaet. "Alle" virket å ha glemt Dolly, og den nye teknologien hun var et symbol på.

Men i USA og Asia foregår det fremdeles kloning av dyr. Det er et kommersielt marked for klonede dyrefostre og -celler. De amerikanske myndighetene konkluderte med at det ikke er noen forskjell på klonede kyr, geiter og griser og ikke-klonede, så de har tillatt kloning av disse dyrene. Hovedsakelig for avl, ikke for kjøttproduksjon.

I Kina er det også kloning på gang, et selskap har planer om å produsere minst 100.000 storfe via kloning.

I en del miljøer diskuteres det også omkloning kan brukes til å gjenopplive utdødde dyr, som mammuter eller gigantpandaer. Dette vil ifølge Scientific American være svært vanskelig, da man trenger en helt intakt cellekjerne, ikke bare deler av DNA funnet i hud- eller hårrester.

Neste artikkel

Ulvebestanden i Tyskland øker – gjør det lettere for bønder å beskytte saueflokken