Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fjørfebønder hardt rammet av økt kraftfôrpris

Nesten åtte av ti fjørfebønder er bekymret for videre drift dersom de ikke får kompensasjon for økte kostnader.

I vår er det viktigere enn noen gang at partene i jordbruksforhandlingene har fjørfebøndenes økonomi i fokus, mener Norsk Fjørfelag. Foto: Benjamin Hernes Vogl
I vår er det viktigere enn noen gang at partene i jordbruksforhandlingene har fjørfebøndenes økonomi i fokus, mener Norsk Fjørfelag. Foto: Benjamin Hernes Vogl

Før sist helg sendte Norsk Fjørfelag ut en undersøkelse til medlemmene. I løpet av to døgn svarte 354 produsenter, altså rundt 30 prosent av landets fjørfebønder, på spørsmålet: "Hvordan påvirker den økte kraftfôrprisen ditt syn på fremtiden som fjørfeprodusent?"

77 prosent svarte at de enten er nokså bekymret eller veldig bekymret, framkommer det i en pressemelding.

Kan gi store merkostnader

Den siste tiden har kraftfôrprisen økt vesentlig. Noen av grunnene er svekket krone, prisvekst på impoterte råvarer til kraftfôr og eksport-stopp av korn fra Russland. Til sammen har dette satt tollvernet ute av spill og slått rett inn i økonomien til bøndene.

Prisvekst på importerte råvarer til kraftfôr og svekka kronekurs har satt tollvernet ut av spill og slår nå rett inn i økonomien til bøndene.

I starten av april sa landbruks- og matminister Olaug Bollestad til Nationen at de følger med på kostnadsutviklingen.

– Bildet er litt sammensatt. På grunn av kronekursen blir importen klart dyrere, det gjelder blant annet for fôrråvarer. Samtidig er energikostnadene lave og styringsrenta satt ned, sa hun.

Denne uttalelsen mener Norsk Fjørfelag viser lite forståelse for sammensetningen av kostnadsbildet til fjørfeprodusenter.

De mener at Bollestad ikke tar hensyn til at kraftfôr utgjør mellom 50-70 prosent av kostnadene til fjørfebønder. En økning på 30 øre per kilo kraftfôr, gir ifølge dem en årlig gjennomsnittlig merkostnad på rundt 104.000 kroner for eggprodusenter, 204.000 kroner for slaktekyllingprodusenter, 270.000 kroner for kalkunprodusenter og 60.000 kroner for andreprodusenter.

Høy gjeld

Annonse

I undersøkelsen til Norsk Fjørfelag, framkommer det at fjørfebønder har en gjennomsnittsgjeld på 4,6 millioner kroner.

– Dagens rentekutt på én prosent tilsier en «kostnadslette» på 46.000 kroner per år for en gjennomsnittlig fjørfeprodusent som ikke har bundet renten, heter det i pressemeldingen.

De mener at reduserte kostnader for strøm og fossilt brennstoff heller ikke er så betydelig i den akutte økonomiske situasjonen fjørfebøndene står i.

– Nettleien er ikke gått ned og hindrer dermed lavere strømpris fra å få en reell verdi. Eggprodusenter har lavt energiforbruk og har lite hjelp av redusert strømpris. Nedgang i pris på fossilt brennstoff utgjør en begrenset sum for de kylling- og kalkunprodusentene som ikke har investert i fornybare energikilder, skriver de.

Krever tiltakspakke

Løsningen for at flest mulig fjørfebønder skal komme seg gjennom situasjonen de nå står i, mener Norsk Fjørfelag, er et spleiselag mellom én eller flere av følgende: Staten, varemottaker, dagligvare og forbruker.

– Over tid må økte produksjonskostnader tas ut i markedet og forbruker må være villig til å betale det maten koster å produsere. Nåværende kontrakter varemottakere har med dagligvarekjedene er bindende fram til 1. juli, noe som betyr at prisjusteringer i markedet ikke er mulig for å bistå bøndene umiddelbart. Det er urovekkende at dagligvarekjedene fraskriver seg sitt ansvar ved å dumpe pris på varer som fjørfebøndene, og andre norske bønder har betalt ekstraordinære kostnader for å produsere, heter det i pressemeldingen.

De mener at innen 1. juli har fjørfebønder fylt siloen med dyrt kraftfôr såpass mange ganger, at det på kort sikt må andre tiltak på plass.

– Varemottakerne har et ekstra stort ansvar for å ivareta økonomien til sine produsenter. Fjørfelaget har forventninger om at dagligvarehandelen har forståelse for at prisøkning er nødvendig for å sikre selvforsyning av salmonellafrie norske egg og fjørfekjøtt.

Norsk Fjørfelag har også store forventninger til at Norges Bondelag fremmer behovene til fjørfeprodusentene i de forenklede jordbruksforhandlingene med staten.

– For fjørfebøndene er prisnedskriving på korn det viktigste økonomiske bidraget fra jordbruksoppgjøret. I vår er det viktigere enn noen gang at partene i jordbruksforhandlingene har fjørfebøndenes økonomi i fokus. Imidlertid vil eventuelle resultater av jordbruksforhandlingene ha forsinket effekt, og er ikke godt nok alene for å hjelpe med den akutte og alvorlige økonomiske situasjonen fjørfebøndene står midt oppi. Norsk Fjørfelag krever at myndighetene må få på plass en tiltakspakke som kan avlaste bøndene fram til andre mekanismer slår inn, skriver de.

Neste artikkel

Stadig flere klekker ut butikkegg – professor advarer