Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fiskeriministeren: – Lakserømningene er miljøkriminalitet

Hittil i år har 280.000 laks rømt fra norske oppdrettsanlegg. Fiskeriminister Harald T. Nesvik krever svar fra næringen på hvordan de skal få ned rømningene.

Fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik møtte fredag sjømatorganisasjoner for å diskutere hvordan man skal få ned tallet på lakserømninger. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik møtte fredag sjømatorganisasjoner for å diskutere hvordan man skal få ned tallet på lakserømninger. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

– Lakserømningene er miljøkriminalitet, dårlig økonomi og skader næringens omdømme. Jeg forventer at næringen tar dette på alvor. Men jeg forventer mer enn ord; de må også vise det gjennom handling, sier fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp).

Fredag møtte han Sjømat Norge, Sjømatbedriftene, Kystrederiene og Norsk Industri for å diskutere hvordan man kan få ned tallet på lakserømninger.

Hittil i år har 280.000 laks rømt fra norske oppdrettsanlegg, fordelt på 33 hendelser. Med det ligger 2019 an til å bli året med flest rømninger siden 2011.

Krever svar innen én uke

Under møtet understreket Nesvik at selv om statistikken viser at antallet laks som rømmer har gått ned, er han bekymret over at det fortsatt er rundt 30 hendelser i året.

Fiskeriministeren forventer nå at næringen kommer med en rask tilbakemelding på hvordan de vil følge opp møtet.

– Nå vil jeg se handling fra næringen, og har bedt organisasjonene komme med konkrete tiltak innen én uke. Da vil jeg ha svar på hvilke tiltak som kan iverksettes raskt, sier Nesvik etter møtet.

Han viser til at myndighetene bruker store ressurser på å føre tilsyn, og at regjeringen har økt midlene for overvåking av rømt fisk i elver

– Næringen har også jobbet godt med dette de siste ti årene, men så lenge det fortsatt rømmer fisk er det ikke godt nok. Til syvende og sist er det oppdretternes ansvar å sørge for at fisken holder seg inne i merden, sier Nesvik.

Fire tiltak

Administrerende direktør i arbeidsgiver- og næringsorganisasjonen Sjømatbedriftene, Robert Eriksson, understreker at rømning kan skje ved hendelser man ikke rår over, som for eksempel vær og vind. Han er også klar på at mange virksomheter gjør en god jobb for å unngå rømninger.

Annonse

– Men når så mye som tre av fire rømninger har skjedd etter arbeidsoperasjoner, tyder alt på at næringen som sådan må skjerpe seg og bli bedre, sier Eriksson i en pressemelding fredag.

På møtet med sin tidligere partikollega Nesvik kom han med følgende fire tiltak for å redusere rømning:

* Innføre tydelige kompetansekrav

* Legge større ansvar på havbruksselskapene for å ta ut rømt fisk

* Stanse veksttilbudet for virksomheter med gjentatte rømninger siste to år

* Pålegge kutt i produksjonen for virksomheter som bevisst unnlater å rapportere rømming

– Kjempeflott nedgang fram til 2017

Kommunikasjonssjef Øyvind André Haram i Sjømat Norge mener på sin side at hendelsene må undersøkes nærmere før de vil komme med egne forslag til nye tiltak.

– Det trengs mer kunnskap om hvorfor disse rømningene skjer før vi setter inn nye tiltak. De siste årene har det vært en revolusjonerende teknologisk utvikling av oppdrettsnæringen med merder som er 100 ganger større, større båter og bruk av miniubåter og droner. Det gjør også at det oppstår nye utfordringer, og derfor må vi spørre oss om årsakssammenhenger.

Krever merking av oppdrettslaks

Generalsekretær Torfinn Evensen i Norske Lakseelver mener oppdrettslaksen må merkes både slik at den kan spores tilbake til oppdrettsselskapet, og slik at man kan se tydelig forskjell på oppdretts- og villaks.

– Det gjør at man kan oppdage rømninger tidligere, og forhindre at flere laks rømmer, sier Evensen.

Neste artikkel

Havet er vår felles eiendom, men noen eier det mer enn andre