Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Distrikts-Norge mangler raskt bredbånd

70 prosent av dem som bor i distriktene har ikke tilbud om bredbånd på 100 megabit per sekund. I tettbygde strøk mangler under 10 prosent dette tilbudet, viser rapport.

Det er store forskjeller i bredbåndstilbudet mellom tettsteder og spredtbygde strøk. Den største forskjellen finnes i tilbud om høykapasitetsnett.

Den årlige dekningsrapporten fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) viser at 94 prosent av de som bor i tettbygde strøk har et tilbud om en bredbåndshastighet på 100 Megabit per sekund, mot 34 prosent av de som bor i spredtbygde strøk.

Langt fra målet

Dermed er den politisk målsetting svært ambisiøs: Innen år 2020 har regjeringen som mål at 90 prosent av husstandene skal ha tilbud om høyhastighetsbredbånd med minst 100 Mbit/s.

Til sammen har 82 prosent av husstandene på landsbasis tilgang til bredbånd med hastighet på 100 Mbit/s eller mer. Det er en økning på to prosentpoeng per år fra 2016, og om lag 88.000 nye husstander har fått tilgang til bredbånd med denne hastigheten i løpet av det siste året.

I dag er det fortsatt nærmere én million personer som står uten et tilbud om høykapasitetsbredbånd, viser tall fra Nkom. Dersom regjeringen skal nå målet innen 2020 må nærmere én halv million nordmenn få et tilbud om høyhastighetsbredbånd på ett og et halvt år.

Sterkest vekst i distriktene

Veksten for tilgang til fast bredbånd med hastighet på minimum 30 Mbit/s er imidlertid sterkest i spredtbygde strøk. Sammenlignet med samme tidspunkt i 2017 har denne andelen økt med ett prosentpoeng i tettbygde strøk og ni prosentpoeng i spredtbygde strøk.

Annonse

Seniorrådgiver i Nkom, Sigmund Log, mener at det er to hovedårsaker til at utbyggingstakten i spredtbygde strøk er størst.

– I tettbygde strøk er markedet mer mettet, og flere har tilgang til bredbånd med høyhastighetsbredbånd i byene, derfor er det mindre å hente der. I spredtbygde strøk er det flere som har manglet god bredbåndstilgang, og da særlig høyhastighetsbredbånd. Derfor er markedet større i spredtbygde områder, sier Log.

– Det andre er at mange aktører som bygger ut fiber har utbyggingmodeller som gjør det lønnsomt også der det ikke er tett befolket. Det gjelder fiberdugnader, bedre samarbeid mellom aktører og kommunene og bedre bruk av føringsveier for fiber. Dette i sum mener vi at har gitt, og kan gi, en mer rasjonell utbygging, sier Log.

– Regjeringen har lagt til rette

Hvert år deler Nkom ut midler til utbygging av bredbånd i områder hvor det ikke er kommersielt lønnsomt. Nationens gjennomgang har vist at det i årene 2014 til 2017 ble bevilget 533 millioner kroner over statsbudsjettene, mens det ble søkt om 2,4 milliarder kroner. 137 søknader ble innvilget, mens 450 fikk avslag.

Mens 89 prosent av husstandene på landsbasis har tilgang til fast bredbånd med hastighet på minimum 30 Mbit/s nedstrøms, er denne andelen 98 prosent i tettbygde strøk. I spredtbygde strøk er andelen 49 prosent.

På fylkesnivå er det størst relativ økning i dekning for fylker som har lavest dekning. For eksempel har 63 prosent av husstandene i Oppland, 64 prosent i Hedmark og 65 prosent i Sogn og Fjordane nå tilgang til bredbånd med minst 100 Mbit/s hastighet. Dette er en økning på 7 prosentpoeng for Oppland, 8 for Hedmark og 9 prosentpoeng for Sogn og Fjordane.

– Regjeringen har lagt til rette for denne utviklingen, gjennom å fastsette den såkalte ledningsforskriften, som gjør at kommunene ikke kan stille strengere krav enn nødvendig ved legging av fiber i veien. Vi må fortsette arbeidet med å legge til rette for et godt og framtidsrettet tilbud om bredbånd i hele landet, sier samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) til NTB.

Neste artikkel

Roper varsku om milliardkutt i mjølkekvotar