Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Disse seks kan vinne Menys Matskattstipend

Meny har funnet seks finalister til årets Matskattstipend. Et ysteri, et bryggeri, en fiskeforedler, en frukt- og bærpresser, en eggprodusent og en syltetøy- og geléprodusent kjemper om stipendet.

Meny deler årlig ut 500.000 til produktutvikling blant lokalmatprodusenter. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
Meny deler årlig ut 500.000 til produktutvikling blant lokalmatprodusenter. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

Meny selger lokalmat fra 450 produsenter, og deler hvert år ut Matskattstipendet til en av produsentene. Nå står seks lokalmatprodusenter klare til å kjempe om stipendet.

– Vi er på jakt etter nye norske matskatter som beriker vårt utvalg og gir oss gode matopplevelser. I tillegg ønsker vi å stimulere til innovasjon og løfte fram lokal bærekraftig matproduksjon. Finalistene lager unike produkter på lokale råvarer og har spennende produktideer på blokka, sier Vegard Kjuus, Meny-sjefen, i en pressemelding.

Fakta

Menys Matskattstipend

Meny etablerte Matskattstipendet i 2015 med mål om å fremme norsk lokalmat. Prisen deles ut årlig til produsenter som har konkrete prosjekter de ønsker å videreutvikle.

I tillegg til en hovedvinner, kan juryen dele ut mindre beløp til flere av finalistene. Totalt deles 500.000 kroner ut.

I fjor vant Ask 350.000 kroner med sin søknad om å utvikle økologisk hverdagssalami, mens Den svarte havre fikk 150.000 kroner for å utvikle nye havregrynsprodukter.

Menys Matskattstipend er blitt den største og viktigste lokalmatprisen som deles ut i Norge. Målet med prisen er å fremme norsk lokalmat til glede både for kundene og for små og store engasjerte produsenter over hele landet.

Kilde: Meny

500.000 kroner

Det er stor spredning blant produsentene, blant annet et bryggeri og ysteri, fiskeforedler, frukt- og bærpresseri, eggprodusent og syltetøy- og geléprodusent. Blant produktideene som kan vinne prisen er ost basert på sauemelk, sodavannprodukter, røykelaksprodukter, dessertsauser av bær, ekte vaniljekrem og fersk hollandés.

Til sammen deles 500.000 kroner ut, fordelt på en hovedvinner og eventuelt en eller flere delvinnere.

– Vi vil at matgründerne skal ha økonomi til å iverksette sine utviklingsprosjekter. For MENY handler satsingen på lokalmat om å ta vare på lidenskap, håndverk og lokale arbeidsplasser, sier Kjuus.

Hovedjuryen består av eksterne fagfolk, matentusiaster og matpolitiske premissgivere, og ledes av landbruks- og matminister Olaug Bollestad. Vinnerne offentliggjøres i midten av september.

Dette er finalistene:

Annonse

Askim frukt- & bærpresseri: Har lange tradisjoner med å utvikle produkter basert på norsk frukt og bær. Hvert år tar selskapet imot rabarbra, solbær, bringebær, rips, blåbær og epler fra hageeiere – en tradisjon som har stått sterkt i generasjoner. Med økt fokus på matsvinn, kortreist og ressursutnyttelse, er interessen nå økende. Målet er å videreutvikle dessertsauser. De vil ha god smak fra ekte norske bær og komme i resirkulerbare glassflasker med en design som er dekorativ. På flaskene vil det stå hvilke lokale gårder bærene kommer fra. Bærene som benyttes, er bringebær og kirsebær, som er vanskeligere å utnytte i matprodukter og som spisebær.

Askim frukt- & bærpresseri: Har lange tradisjoner med å utvikle produkter basert på norsk frukt og bær. Hvert år tar selskapet imot rabarbra, solbær, bringebær, rips, blåbær og epler fra hageeiere – en tradisjon som har stått sterkt i generasjoner. Foto: Meny
Askim frukt- & bærpresseri: Har lange tradisjoner med å utvikle produkter basert på norsk frukt og bær. Hvert år tar selskapet imot rabarbra, solbær, bringebær, rips, blåbær og epler fra hageeiere – en tradisjon som har stått sterkt i generasjoner. Foto: Meny

Garnvik Røkeri på Frøya. Familiebedrift og en sterk merkevare innen foredlet laks og fiskeprodukter. God smak, høy kvalitet, innovasjon, sunnhet og miljøriktig emballasje ligger som en grunnplanke. Målet er å utvikle to nye produkter: En røkt laks basert på den franske «Label Rouge-standarden». Fisken har en annen smakskvalitet grunnet mer marine råstoffer i fôret, og fiskevelferden er strengere. Garnvik Røkeri ønsker også, i samarbeid med Måsøval, å bruke avskjær til å utvikle ferske påleggsvarianter basert på røkt laks. Dette vil gi redusert matsvinn, og helt nye produkter som ikke finnes på markedet.

Garnvik Røkeri på Frøya. Familiebedrift og en sterk merkevare innen foredlet laks og fiskeprodukter. Foto: Meny
Garnvik Røkeri på Frøya. Familiebedrift og en sterk merkevare innen foredlet laks og fiskeprodukter. Foto: Meny

Ek Gårdskjøkken, Onsøy utenfor Fredrikstad. Familiebedrift med fokus på å forvalte gården på en bærekraftig måte, og med dyrevelferd i høysetet. I dag produseres rosenkål og egg fra frittgående høner, samt at gården aler opp hønekyllinger til eggproduksjon i egne hønserier. For å sikre at eggene, uansett fasong og størrelse, utnyttes, produserer EK Gårdskjøkken hjemmelagde ferske desserter, bearnaise og aioli, og leverer eggmasse, plomme og hvite til konditorier og finbakere. Målet nå er å utvikle pavlova med ekte vaniljekrem, en vaniljekrem som også kan brukes for eksempel i skoleboller. I tillegg ønsker gården å utvikle en fersk hollandés.

Ek Gårdskjøkken, Onsøy utenfor Fredrikstad. Familiebedrift med fokus på å forvalte gården på en bærekraftig måte, og med dyrevelferd i høysetet. Foto: Meny
Ek Gårdskjøkken, Onsøy utenfor Fredrikstad. Familiebedrift med fokus på å forvalte gården på en bærekraftig måte, og med dyrevelferd i høysetet. Foto: Meny

Nøisom Bryggeri, Fredrikstad. Et mikrobryggeri som lager unike øl-produkter av høy kvalitet, og som er gode på innovasjoner med blant annet «Vill, vakker og våt» og «Tigergutt», i samarbeid med CC Cowboys. Nå produserer mikrobryggeriet også tre varianter av tonic water, kalt Tundra. Alle produktene er basert på verdier som håndverk, kortreist, bærekraft og innovasjon. Målet nå er å utvikle flere alkoholfrie produkter i serien Tundra, både flere tonic-varianter, men også kortreiste og bærekraftige smaksatte sodavannsprodukter med lavere sukkerinnhold. Sodaene vil ha et litt voksent preg og lokale smaker og ingredienser, med blant annet bruk av humle og honning.

Nøisom Bryggeri, Fredrikstad. Et mikrobryggeri som lager unike øl-produkter av høy kvalitet, og som er gode på innovasjoner med blant annet «Vill, vakker og våt» og «Tigergutt», i samarbeid med CC Cowboys.  Foto: Meny
Nøisom Bryggeri, Fredrikstad. Et mikrobryggeri som lager unike øl-produkter av høy kvalitet, og som er gode på innovasjoner med blant annet «Vill, vakker og våt» og «Tigergutt», i samarbeid med CC Cowboys. Foto: Meny

Røyland gård i Agder. Familiedrevet gjeste- og foredlingsgård omgitt av skog, som produserer tyttebærsyltetøy, blåbærsyltetøy og gelé av krekling og tyttebær. Bærene, som høstes i skogen som del av naturens overskudd, er sunne, rene og næringsrike. Ti ekstrahjelpere bidrar, hvorav åtte er fra bygdas ungdomsskole, dvs. halvparten av elevene. Målet er å videreutvikle og effektivisere et mottaks- og salgsapparat for norske ville bær og vekster for videresalg til MENY-butikker, destillerier, hotell, restauranter o.l. Det inkluderer automatiske renselinjer for ville bær, noe som ikke finnes i Norge i dag.

Røyland gård i Agder. Familiedrevet gjeste- og foredlingsgård omgitt av skog, som produserer tyttebærsyltetøy, blåbærsyltetøy og gelé av krekling og tyttebær. Foto: Meny
Røyland gård i Agder. Familiedrevet gjeste- og foredlingsgård omgitt av skog, som produserer tyttebærsyltetøy, blåbærsyltetøy og gelé av krekling og tyttebær. Foto: Meny

Thorbjørnrud Ysteri, Hadeland. Produserer ost og meierivarer på melk fra egne kuer og sauer på Øvre Kjekshus Gård. Ysteriet ligger i det gamle bassenget på Thorbjørnrud hotell. Produktene er et resultat av innovasjon, tradisjon og håndverk, men også respekt for naturen og dyra. Både kvalitet og bærekraft står høysetet. Målet er å utvikle to produkter basert på sausemelk; en brie-variant og en stekeost, Sauemelk er verdenskjent for god yteevne og har høyere protein- og fettinnhold enn kumelk, likevel er ysting på sauemelk lite brukt i Norge. Produktene kan bli attraktive for dem med melkeintoleranse, og dem med kjennskap til andre matkulturer. «Restene» av brie-ystingen, dvs. mysen, er tenkt brukt til å lage en stekeost, som et vegetarisk grillmat-alternativ.

Thorbjørnrud Ysteri, Hadeland. Produserer ost og meierivarer på melk fra egne kuer og sauer på Øvre Kjekshus Gård. Foto: Meny
Thorbjørnrud Ysteri, Hadeland. Produserer ost og meierivarer på melk fra egne kuer og sauer på Øvre Kjekshus Gård. Foto: Meny

Neste artikkel

Tone gir kvitsøykomlå nytt liv