Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

CO2-metting kan gi lengre holdbarhet for kylling

Matforskere tester nye løsninger for å bidra til mindre matsvinn og bedre mat.

Matforskere jobber stadig for å utvikle enda mer skånsomme teknologier som både kan forlenge matens holdbarhet og forbedre kvaliteten. Foto: Nofima
Matforskere jobber stadig for å utvikle enda mer skånsomme teknologier som både kan forlenge matens holdbarhet og forbedre kvaliteten. Foto: Nofima

Denne artikkelen inngår i et samarbeid mellom Nationen og nettstedet Forskning.no. Lidunn Mosaker Boge, som har skrevet artikkelen, er kommunikasjonsleder i Nofima.

Liker du ferdig stekt, oppskåret kjøtt som du bare kan tømme rett opp i salaten? De fleste lettvinte matproduktene vi kjenner fra butikken er alle behandlet i større eller mindre grad før de kommer til butikkhylla.

Metodene som brukes for å produsere dem, er trygge og veletablerte, men matforskere jobber stadig for å utvikle enda mer skånsomme teknologier som både kan forlenge matens holdbarhet og forbedre kvaliteten.

Hva kan CO2 gjøre for maten?

En av metodene som undersøkes er å tilsette mye karbondioksid eller CO2 til råvarer underveis i foredlingsprosessen.

I sammenheng med mat kan CO2 være en god hjelper, fordi den kan hemme bakterievekst.

Dette gjør at mat som pakkes i emballasje med mindre oksygen og mer CO2, kan få lengre holdbarhet, noe som er et viktig bidrag til å redusere matsvinn.

Spørsmålet forskerne nå ville undersøke var om CO2 kan gjøre enda mer for maten.

Hva om råvaren mettes med CO2 før den prosesseres og pakkes – kan det forlenge holdbarheten ytterligere og gi bedre kvalitet?

Forskerne ønsket å teste hvordan effekten av CO2-mettet kylling ville være med forskjellig behandling etterpå.

CO2-metting er tidligere utprøvd i forskningsforsøk på fiskeprodukter med godt resultat, men er enda ikke tatt i bruk i matindustrien.

CO2, høytrykk og mikrobølger

Mindre enn to timer etter slakting ble kyllingfiletene bakt i ovnen, og deretter raskt kjølt ned.

Halvparten ble lagt i en forseglet pose med 100 prosent CO2 og satt på kjølerom over natta. Den andre halvparten ble lagt direkte på kjølerom.

Annonse

Neste dag ble alle filetene skåret opp i skiver før de fikk en av fire behandlinger, som alle er kjent for å kunne hemme bakterievekst.

Det var ingen merkbar fargeforskjell mellom kyllingbitene i forsøket. Foto: Tem Thi Dang / Nofima
Det var ingen merkbar fargeforskjell mellom kyllingbitene i forsøket. Foto: Tem Thi Dang / Nofima

En gruppe fileter ble utsatt for høyt trykk i to minutter. En annen gruppe ble utsatt for mikrobølger på 1000 Watt i 45 sekunder. En tredje gruppe ble pakket i vakuum, og en fjerde ble pakket i en såkalt modifisert atmosfære, hvor oksygenet ble erstattet med en gassblanding av CO2 og NO2 nitrogendioksid.

Deretter ble de ulike prøvene kjølelagret.

Hvordan fungerte det?

Underveis, i en periode som strakk seg over flere måneder, analyserte forskerne kyllingprøvene for å måle flere ulike kvalitetsegenskaper; både farge, tekstur, pH, væsketap, mikrobiologi og harskning.

Virket behandlingene og var det noen tendenser som endret seg i løpet av lagringstiden?

Forsøkskyllingene ble både sammenlignet med hverandre og med et vanlig industriprodusert kyllingprodukt av samme type.

- Stekt kylling som hadde fått både forbehandling med CO2 og høytrykksbehandling fikk lengre holdbarhet enn de som var prosessert på annen måte, sier Tem Thi Dang ved Nofima. Foto: Nofima
- Stekt kylling som hadde fått både forbehandling med CO2 og høytrykksbehandling fikk lengre holdbarhet enn de som var prosessert på annen måte, sier Tem Thi Dang ved Nofima. Foto: Nofima

– Det viktigste vi fant ut, var at stekt kylling som hadde fått både forbehandling med CO2 og høytrykksbehandling, fikk lengre holdbarhet enn de som var prosessert på annen måte, sier Tem Thi Dang ved Nofima.

Alle behandlingene ga lengre holdbarhet. Men også andre effekter av behandlingene kunne leses ut av resultatene.

Tester ut ny matprodusjon

Seks nyskapende teknologier for matprosessering er nå under lupen til forskere i det fireårige prosjektet iNOBox, finansiert av Norges forskningsråd.

Teknologiene er: Høytrykksprosessering, mikrobølger, pulserende elektriske felt, ultralyd, UV-lys og kald plasma.

Forskere fra flere norske og internasjonale forskningsinstitusjoner jobber sammen for å bringe matproduksjon videre ved hjelp av nye teknologiske løsninger, og forsøksaktiviteten er i full gang.

Les mer om prosjektet på https://inobox.no

– Alle de oppskårne kyllingproduktene som var med i studien, var fastere og hadde lavere pH enn den industriproduserte varianten, forteller Tem Thi Dang.

Forskerne fant heller ingen merkbare fargeforskjeller mellom de ulike prøvene.

Resultater fra denne studien viser at det finnes flere muligheter for matprodusenter til å ta i bruk nye alternative metoder for pakking og prosessering av kjøttprodukter for å oppnå lengre holdbarhet på produktene.

Kyllingprøver fra denne undersøkelsen er nå sendt til andre forskere i prosjektet, som skal undersøke om de ulike prosesseringsmetodene påvirker allergener og fordøyelighet.

Neste artikkel

Coop og Rema 1000 vil beholde 3 for 2-tilbud