I 2015 ble det for første gang satt et maksmål for årlig nedbygging av matjord her i landet. Det var på 4000 dekar. I 2021 ble det skjerpet til 3000 dekar. Samme år ble jordvernmålet nådd for første gang.

Det viste seg å være et blaff. fjor gikk det i veldig gal retning. Da sa kommunene ja til å bygge ned 4160 dekar, en økning på 40 prosent fra året før. Det viser foreløpige tall fra SSB, der tall fra 11 kommuner mangler.

Les også: Nedbygginga av jord auka til langt over jordvernmålet

De dystre tallene viser tydelig at prat og styringssignaler ikke er nok. For i mars i fjor skrev landbruks- og matminister Sandra Borch og daværende kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram (begge Sp) i brev til kommunene at jordvern skal bli et overordnet hensyn i arealforvaltningen, og at bevaring av dyrket jord er en nasjonal interesse.

Svaret fra kommunepolitikerne var altså å sende nedbyggingen rett til værs. Dette går ikke lenger.

Jordbruksarealet i drift per innbygger ble redusert fra ca. 2,3 til 1,8 dekar i perioden 2000–2020. Beregninger fra Nibio viser at vi trenger over én million dekar nytt jordbruksareal innen 2050 for å opprettholde jordbruksarealet.

Det kortsiktige og nærsynte forbudet mot å dyrke opp myr til matproduksjon (alle andre formål å ødelegge myr for er fortsatt lovlig), bidrar negativt til jordberedskapen, og øker behovet for å si nei til nedbygging og ja til annen dyrking.

Seksjonssjef Aud-Ingrid Krefting i Landbruksdirektoratet oppfordrer til å "drive på videre med godt jordvernarbeid". Det er dessverre ikke godt nok å drive videre med dagens løsninger, når resultatet er så nedslående tall som vi nå ser.

Regelverket må endres. Lista må heves kraftig for kommuner som vil forsøke seg på å bygge ned matjord. Vegvesenet må henvises til tunnel, berg, skog eller annet areal enn innmark.

Og det må bli slutt på å tillate nye fjøs på matjord av hensyn til økonomien i jordbruket, et hensyn som i jordvern- og beredskapssammenheng blir som å tisse i buksa for å holde varmen.

Endelig må det vurderes å sette krav om at den som også i framtida får bygge ned matjord, må besørge og betale for oppdyrking av alternativt areal, så mye som trengs for å erstatte den ødelagte matproduksjonen.

Regjeringen har lovet å sette et nytt langsiktig mål på 2000 dekar årlig nedbygging. Dette målet må komme nå.

Årlig går tusenvis av dekar dyrkbar jord tapt, og med det potensiell fremtidig matproduksjon. Jordvernmålsettingen må få en maksgrense også for ødeleggelse av dyrkbart areal. Som Nibio påpeker: I et langsiktig perspektiv er det mindre grunn til å skille mellom dyrket og dyrkbart areal.

Kommunene vil med dette få redusert sin innflytelse over eget areal. Beredskap og matsikkerhet er blant svært få hensyn som må trumfe lokalt selvstyre.