Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vi må tørre å omfordele

Ellers blir brukene stadig færre og overproduksjonen større.

Større og høytytende: Færre gårdsbruk og overproduksjon preger landbruket, skriver innsenderen. Foto: Mariann Tvete

Også før årets jordbruksforhandlinger har vi overproduksjon i de fleste produksjoner, lav sjølforsyningsgrad, gjengroing og nedbygging av jord, færre bønder, færre og større gårdsbruk, produksjonen sentraliseres, økende inntektsforskjeller innad, stor forskjell til andre gruppers inntekt, og virkemidler som stimulerer til denne utviklingen.

Skal vi da fortsette å premiere oppbygging av stadig større produksjon, på stadig større bruk, med stadig større gjeldsbyrde? Eller skal vi tørre å omfordele? Tør vi å satse på de som vil tilpasse produksjonen til en driftsmåte der gårdens ressurser er utgangspunktet og import av fôr avgrenses til det strengt nødvendige?

Annonse

Vi vet at prisene på produktene melk, kjøtt, osv. premierer størst mulig produksjon, så lenge den er lønnsom. I tillegg brukes en stor del av pengene over jordbruksavtalen på samme måte, dvs. pristilskudd. I tillegg ble tilskuddstak og produksjonsrammer (konsesjonsgrenser og kvotetak) enten løftet eller fjernet i 2014-oppgjøret. Den private omsetningen og utleie av melkekvoter fortsetter sentraliseringen innenfor melkeproduksjonen. Og investeringsmidlene er i vesentlig grad brukt til å bygge de store driftsenhetene.

For at begrepet matproduksjon over hele landet skal ha ei mening og ikke bare være en floskel, må det grunnleggende i kravet være at kornjord skal brukes til å produsere korn, mens grasjord og utmark skal brukes til å omdanne gras til melk og kjøtt. Og bønder skal ha ei inntekt for det første årsverket som tilsvarer ei full stilling i andre grupper.

For å få til dette må vi ha friske virkemidler - og vilje til å omfordele. Vi må øke driftstilskuddene, fase inn strukturtilskudd i flere drøvtyggerproduksjoner, innføre et eget tilskudd til unge bønder, sette tak på tilskuddene til areal og husdyr, redusere pristilskuddene, øke tilskuddene til grøfting og nydyrking og rette investeringsmidlene mot de brukene som trenger oppgradering av driftsapparatet, uten at de skal trenge å øke produksjonen.

Å lage det detaljerte opplegget blir forhandlernes oppgave. Lykke til!

Neste artikkel

Svinepest og risiko for human smitte