Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Stor er ikke alltid sterk

Tette bånd mellom folk kan gjøre at barnevern, politi og andre offentlige etater ikke griper inn der de burde. Slik er det også i større kommuner. Aftenpostens tro på storkommuner blir for enkel.

Ressurser avgjør: Kampen for et bedre barnevern vinnes ikke av kommunesammenslåing. Foto: Sara Johannessen / NTB
Ressurser avgjør: Kampen for et bedre barnevern vinnes ikke av kommunesammenslåing. Foto: Sara Johannessen / NTB

"Sårbare barn trenger sterkere kommuner" skriver Aftenposten på lederplass. Avisa omtaler barnevernsreformen som innføres ved årsskiftet. Målet er blant annet tidlig innsats og et tilbud bedre tilpasset lokale behov. Kommunene får også ansvar for å finansiere og følge opp fosterhjem.

Også Nationen har omtalt barnevernsreformen, som gir kommunene flere oppgaver og større ansvar for å følge opp sårbare barn. Vi mener at med større oppgaver må det også følge mer penger til kommunene.

Aftenposten siterer Nationens lederartikkel, men konkluderer motsatt. Ifølge avisa er penger ikke svaret. Det er størrelsen som teller.

Det er riktig at mange kommuner har utfordringer med å tiltrekke seg og beholde kompetanse. Det gjelder både i den "myke" delen av tjenestetilbudet og i "harde" sektorer, som feks vei, vann og kloakk.

Å jobbe systematisk for å styrke det offentliges konkurransekraft om arbeidstakerne er uansett en god idé. Det må også jobbes systematisk for å motvirke at kjennskap og vennskap står i veien for å gripe inn i familier, organisasjoner eller bedrifter når tips eller varsler tilsier det. Slike vennskapsbånd finnes overalt - også i større kommuner.

Mange kommuner har gjort akkurat det regjeringen Solberg har prediket; slått seg sammen med naboen(e) og dannet nye, større kommuner. Men de er slett ikke blitt robuste.

Annonse

En grundig reportasje i avisa Klassekampen i februar viser at overgangen har vært brutal. Tyngst av alt er økonomien. I 35 av 43 sammenslåtte kommuner ligger det an til kutt i tjenestene i år. 41 av de nye kommunene planlegger større kutt fram mot 2024.

Senja må kutte sykehjemsplasser og lærerstillinger. Barnehageansatte i Steinkjer har gått ned i lønn for å unngå oppsigelser. Alver kutter i rustilbudet, Midt-Telemark i psykiatri. I Bjørnafjorden må barnevernet spare penger. Hamarøy har redusert drift i svømmehall, bibliotek, hjemmetjenester, veilys. Og dette er bare noen eksempler.

Ap og Sp har sett til Danmark når de har utformet en ny distriktspolitikk. Vårt naboland i sør har satt igang en desentraliseringsreform som flytter makt og ansvar tilbake til kommunene.

Innbyggerundersøkelsen i Norge viser at folk i mange små kommuner er mer fornøyde med tjenestetilbudet enn folk i mange store kommuner. Størrelsen er likevel mindre viktig dersom det kommunale tjenestetilbudet er kronisk underfinansiert.

Desentralisering gir større muligheter for lik tilgang til velferdstjenester uavhengig av hvor folk bor. Det gir også desentralisering av makt, som igjen kan sikre velgerne større innflytelse.

Tjenester nær folk kan både gi bedre tjenester og en opplevelse av å ha innflytelse. Begge deler er viktig. Derfor ser fram til at Solberg-regjeringen får avløsning.

Neste artikkel

Tidligere statsminister Kåre Willoch er død