Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sett i gang med medisiner

I mai i fjor ba Stortinget regjeringen utrede mulighetene for norsk produksjon av medisiner og legemidler. Nå er næringa og opposisjonen utålmodig.

Norge har komparative fortrinn til å bygge nye næringer, også innen helse. Foto: Gorm Kallestad / NTB / NPK
Norge har komparative fortrinn til å bygge nye næringer, også innen helse. Foto: Gorm Kallestad / NTB / NPK

Smittevernkrisen var total i sykehusene og kommunene da koronapandemien rammet for ett år siden. Norge hadde munnbind til to ukers forbruk på lager og måtte ut på handletur.

Det skjedde i hui og hast og endte med kriseinnkjøp av utstyr for 3,2 milliarder kroner. Det er ingen grunn til å kritisere fagfolkene – de gjorde en formidabel innsats for å skaffe Norge helt grunnleggende smitteutstyr. Men spørsmål ble stilt allerede da:

Er det fornuftig å være så fullstendig avhengig av at den globale verdenshandelen går på skinner?

Nå er pandemien i en ny fase. Vi har altfor få vaksiner og tempoet i vaksineringen går ulidelig sakte. Sp vil at Norge skal produsere vaksiner og medisin, og peker på at dette kan bli en betydelig industri i Norge. Bare regjeringspartiene stemte mot Sp-forslaget da det ble lagt fram i fjor, skriver Klassekampen.

Annonse

Elverum-selskapet Curida mener handling nå må erstatte ytterligere utredninger. De produserer kun for eksport og mener Norge har gjort seg helt avhengig av å importere legemidler.

Norge trenger nye næringer og har alle muligheter til å bygge en verdikjede i helse. Vi har kapital, en høyt utdannet befolkning og er langt framme teknologisk. Norwegian Health Tech har mer enn 270 medlemmer og tilknyttede bedrifter over hele landet.

Kompetansen spenner fra medtech, diagnostikk, digitale helseløsninger, e-helse, biotech, farmasøytisk industri, life science til bruk av supercomputere til for eksempel gen-analyse.

Det pågår for tiden en interessant debatt knyttet til Norges tapte muligheter innen helseteknologi i fagbladet Dagens Medisin. Tidligere SINTEF-forsker, nå frittstående konsulent Roald Bergstrøm påpeker at dersom Stortinget i 1970-årene hadde gjort som e-helse og KS nå foreslår, og satt oljeutvikling og kompetanse til utlandet, hadde vi ikke hatt noe oljefond å møte koronakrisen med.

11,2 milliarder kroner – minst – planlegges brukt på et nytt journalsystem for helsetjenesten i kommunene. I Nord-Makedonia rullet myndighetene ut et nasjonalt system for 1,2 millioner kroner, skrev Aftenposten i fjor.

Bodø kommune, som har mange arbeidsplasser innen e-helse, har lite lyst til å inngå en avtale med Akson: "Bodø fostret Norges ledende e-helsegründer, nå avdøde Tor Arne Viksjø. Mot alle odds greide han å skape en e-helsebedrift med internasjonalt potensial. I USA fikk de store leverandørene av elektronisk pasientjournal milliardstøtte for å komme inn på markedet. I Norge fikk ikke vår største e-helsegründer lov til å levere tilbud på Helseplattformen", skriver Bergstrøm i Dagens Medisin.

Lua skal være på huet, ikke i handa, som Nei til EU-leder Roy Pedersen så treffende har sagt. Norge har komparative fortrinn til å bygge nye næringer, også innen helse. Regjeringen har bare én ting å gjøre: Sett i gang!

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Vil ha egen gransking av vaksinestrategi