Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Papirtigeren truer

Mattilsynet har vært ufrivillig tannløst i møte med rovdyr i utmarka. Nå snerrer tilsynet mot miljøforvaltningen.

Kritisk: Seksjonssjef Torunn Knævelsrud beklager at rovviltforvaltningen ikke tar ut flere rovdyr. Foto: Siri Juell Rasmussen

Det er snart beiteslipp. Det er snart nye rovdyrskader. Mattilsynet liker det ikke.

Bjørneområdene i Nord-Trøndelag tømmes for sau. Ikke uventet for verken rakett- eller rovdyrforskere trekker bjørnen da ut av bjørneområdene, etter sine byttedyr. Store skader rammet beitebrukere på Fosen og Meråker sist sommer.

Men skulle det ikke være både rovdyr og beitedyr i hele landet?

Så lenge beitedyr går tapt til rovdyr i beiteprioriterte områder, blir den delen av målsettingen ikke oppnådd. Det er et nasjonalt problem, sier seksjonssjefen for dyrevelferd i Mattilsynet, Torunn Knævelsrud.

Mattilsynet vurderer at Stortingets rovviltforlik brytes på i alt fire punkter. Og at det er rovdyrforvaltningen som er synderen.

Dyrenes velferd har vært bundet opp av ansvarsfordelingen i statsforvaltningen: Når sykdom eller forgiftning gir 30 prosent tap i enkeltbesetninger, kan tilsynet nekte beiting for å redusere dyrelidelse. Når rovdyr gir 30 prosent tap, må Mattilsynet bare stå og se på, sa Mattilsynet-veterinær Marie Skavnes under konferansen «Rovdyr, beitedyr og samfunn» i januar.

Rovdyrpåført dyrelidelse ligger til miljøbyråkratiet å håndtere. Eller ikke håndtere, som Mattilsynet ser det.

Mattilsynet har forsøkt å begrense skadene gjennom å nekte bøndene å slippe beitedyr eller pålegge dem å sanke tidlig. Men domstolene (2006 og 2007) og Landbruks- og matdepartementet (2010 og 2012) har trukket tilsynets tenner: Beitenekt skal være absolutt siste utvei. Før forvaltningen kommer hit, er dyrene som oftest spist eller råtnet. Mellom bondens rett og miljøretten stiller beitedyrenes velferd svakt.

Mellom bondens rett og miljøretten stiller beitedyrenes velferd svakt.

Mattilsynet tar konsekvensen: Når de ikke selv får hindre dyrelidelse, må miljøbyråkratene trå til.

Annonse

Stortinget har vedtatt at rovviltforvaltningen skal utøves slik at «det ikke skal være rovdyr som representerer skadepotensiale i prioriterte beiteområder». Men det er det jo, på Fosen, i Meråker og en god del andre steder. Du kjenner dem på lukta av råtnende sau.

Ikke bare er det rovdyr i områder forvaltningen skal holde dem vekk fra. Når de gjør skade, tas de ikke ut raskt nok.

Kritikken rammer også miljøforvaltningens uttakspraksis. Det har vist seg vanskelig å fylle rovdyrkvotene i ordinær jakt. Deretter tenker Miljødirektoratet nøye over saken - så tar de ut en del av restkvoten. Men det er ikke hva Stortinget har bestilt.

«I de tilfeller der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut», heter det i rovviltforliket.

Det er ikke opp til miljøforvaltningen å vurdere, men en oppgave å gjennomføre, skriver Mattilsynet.

Rovdyr-statssekretær Atle Hamar (V) er ikke interessert i å diskutere Stortingets arbeidsoppgaver. Isteden klager han inn Mattilsynet til Olaug Bollestad.

– Jeg synes det er spesielt at en underliggende fagetat kommenterer politiske spørsmål, sier Hamar. Som om det står et spørsmål bak Stortingets vedtak om null potensielle skadegjørere på beite. Jeg har sjekket. Det er brukt punktum.

Oppsummert

Nye toner

1 Mattilsynet har få virkemidler mot dyrelidelse i rovdyr-land. Nå peker tilsynet på rovdyrforvaltningen.

Holder ikke

2 Store rovdyrskader der det ikke skal være skadevoldere bryter rovviltforliket, mener Mattilsynet.

Må svare

3 Rovdyrforvaltningen klager på å bli hengt ut. Hva sier landbruksministeren?

Det at vi skal unngå rovdyrtap i beiteprioriterte områder må ses i sammenheng med at vi skal nå de vedtatte bestandsmålene, sier Hamar. Og det er sammenheng i det. Tidligere har jo stortingsrepresentantene fått høre at de eksakte bestandsmålene for rovdyr som de har vedtatt, må ses i en omtrentlig sammenheng.

Sauetapene går ned, sier Hamar. Men det er fordi sau fortrenges fra rovdyrområder. I de gjenværende beiteområdene der sau og rovvilt går sammen, er det fortsatt store årvisse tap, særlig for ulv og bjørn, påpeker Mattilsynet.

Om både antallet beitedyr og antallet drepte beitedyr halveres, er tapsprosenten fortsatt like høy. Det er ikke resultatet av Hamars effektive rovdyrpolitikk, men av effektiv beitenedbygging.

Hvis Atle Hamar har rett, og den todelte målsettingen ikke lar seg oppfylle, er det kanskje greit om Stortinget får en sak til behandling. Siden den todelte målsettingen er det orale fundamentet for det meste av rovdyrpolitikk her i landet.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Regjeringspartiene ber om at Mattilsynet granskes