Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Oss annenrangs mennesker i «gokk»

Hva skjer med landet når både diagnose og medisin er feil?

Erna Solberg og hennes regjering bedriver en sykeliggjøring av Distrikts-Norge, skriver Nationens spaltist. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Erna Solberg og hennes regjering bedriver en sykeliggjøring av Distrikts-Norge, skriver Nationens spaltist. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Det går en politisk sentraliseringsbølge over land og folk, iscenesatt av høyresiden i norsk politikk. De får støtte fra mektige aktører i nærings- og samfunnsliv som fortrinnsvis har sin boplass og sitt virke i de større byene.

Og de bruker retorikk som våpen for å få oss til å tro at sykdomstegnene fins i Distrikts-Norge, og at eneste medisin er å sentralisere. Samle makt og penger og folk på få hender og steder, istedenfor å ta hele landet i bruk.

– Hvis dere fortsetter på gammelmåten, vil dere ikke klare å møte fremtidens store utfordringer, sier de som har makt og ressurser til å hamre taktfast for å få oss til å tro stort er best, og smått er feil.

Nå har valgresultatene gitt tilhengerne av sentralisering et skudd for baugen, men det ser ikke ut til at de skjønner alvoret. Eller at de respekterer folkets mening. De står smilende i tv-ruta og får dårlige valgresultater til å virke som en liten forsinkelse i kampen for å flytte makten bort fra folket. Lett overbærende overfor oss mer tungnemme distriktsvelgere står de der og mer enn antyder at vi som ikke stemte på dem stakkar trenger litt mer tid før vi skjønner vårt eget beste.

I min del av verden, lengst nord og øst i dette landet, får vi stadig presentert at vi ikke har kompetanse nok, at vi er for få mennesker her, at vi koster samfunnet mer enn vi klarer å gi tilbake og at vi ikke er rustet for å møte fremtiden. Vi er ikke robuste nok, sier de, hva nå det måtte bety. Det er så feil som det kan bli, men dette stemplet gjør noe med oss.

Det får meg til å føle at vi er svake og stusselige her vi sitter i «gokk», en slags annenrangs mennesker, og at det vi er, sier og gjør er galt, bakstreversk og hemmer utviklingen. Vi får høre at vi sutrer og at vi ikke makter å se at utviklingen krever noe annet enn det vi er laget av eller tror på.

Vi får rett og slett en diagnose vi aldri har bedt om, en diagnose som er misvisende, stigmatiserende og direkte frekk. Noen har hørt den så ofte at de begynner å miste troen på seg selv, sin kultur, historie og identitet. Mister troen på egen kraft.

Noen begynner å tro at de faktisk feiler noe her i distriktene og at de må ta den medisinen makta tilbyr. De flytter til sentrale strøk der mulighetene tilsynelatende er større.

Annonse

– Vi må gjøre det beste ut av det, sier de unnskyldende og har dermed akseptert den medisinen som ble tilbudt. Slik blir de på «the winning team», som en utflytta bekjent en gang uttrykte det. Her er jo ikke noe fremtid, sa hun og siden har vi ikke sett henne. Ikke så mye som et julekort har vi fått.

Jeg er ganske overbevist om at den sterke sentraliseringspolitikken som nå foregår, handler om å få hånd over de enorme ressursene som ligger i distriktsnorge: Olje, gass, mineraler, marine ressurser, vindkraft, og potensiale for masseturisme. Dette er rikdommer av uante dimensjoner, men som det blir problematisk å få tak i med for mye opprørske folk boende i området.

Derfor må tanken om desentralisering idiotforklares. Og de som sitter med makt har alt å tjene på å bruke retoriske knep og tydelige sentraliseringstiltak for å få oss til miste troen på oss selv, gi opp og følge flyttestrømmen.

Men kampen for desentralisering et friskhetstegn i et land. Det betyr en omfordeling av makt fra sentrale områder til distriktene. Det er et verktøy som kan hindre maktmisbruk og korrupsjon som ofte oppstår i sentrale områder med sterk maktkonsentrasjon. Når du ser på hvor makta sitter, er Norge allerede en av de mest sentraliserte nasjonene i Europa. Det er ingen grunn til å kaste bensin på bålet. Men det gjør altså makta likevel.

Det som er urovekkende er at de kreftene som diagnostiserer distriktsnorge som at vi går med ræva inn i fremtiden består av topper i næringslivet, politikken, tankesmier, bankvesen og media. Folk må være klar over at den medisinen de foreskriver gjør oss svakere. Sannheten er at vi i utgangspunktet er friske!

Vi blir lurt til å tro at vi er syke.

Det er jo bare tull. Og det er faktisk feil.

Det er noen som har store fordeler med å fortelle denne historien.

Bare det å stille en diagnose, det vil si å stemple små steder som uten kompetanse, vekstmuligheter, robusthet og all slags nedsettende ord, er forferdelig.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Senterpartiet og MDG