Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ord teller. Tolkning avgjør

Ordskiftet kan godt være tøft. Men må det være så vrangt?

Takketale: Siv Jensen brukte 5 av 400 sekunder under landsmøtemiddagen til Frp på sosialister. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

"Du mor, du mor. Du helvetes mor!"

Den hjemvendte sønn holdt tale for sitt nord-norske opphav. Det brøt seg frem en fåmælt kjærlighetserklæring fra sjelens dyp, gjenfortalt av Arthur Arntzen i boken "Æ lyg ikkje". Men klart, på løsrevet trykk ser ikke ordene ut som de klang rundt et bord ved en fjord i nord.

Fremskrittspartiets landsmøte var iferd med å bli vakkert. Nato-generalsekretær Jens Stoltenberg og revolverslips Fredrik Solvang hadde nettopp sagt pene ting om Siv Jensen, i videohilsener til 50-årsjubilanten og partilederen.

Jensen avsluttet en emosjonell takketale med å snakke om valget. Eller, vi forsto at hun snakket om valget. Hun snakket om kick-off. Og hva har man kick-off for i partier i valgår?

– Nå skal vi dundre ut og knuse de j... sosialistene, sa Jensen. Eller, hun sa jævla, men hun sa det dempet og med dårlig uttale, slik vi halvsensurerer oss selv når vi skal bruke muntlige kraftuttrykk.

Utsagnet havnet prompte på sosiale og andre medier - uten kontekst, valgkampreferanse, smil eller muntlighet. Det ble jævla stygt.

Jensen burde selvsagt sagt "sosialistpartiene", ikke "sosialistene", slik Trygve Slagsvold Vedum drømte om å "knuse Frp" i VG i januar i år. Martin Luther, en fyr jeg mistenker både Vedum og Jensen for å ha sansen for, oppfordret som kjent til å hate synden, men elske synderne.

Ikke at det hadde hjulpet. Twitteratet raste over Jensens "sosialist-tale" fra landsmøtets talerstol. I virkeligheten holdt Jensen talen på et podium, under middagen.

Forrige uke omtalte jeg at Sylvi Listhaug skal regjere med partiet hun ydmyket i fjor, nemlig KrF. Jeg brukte hennes egne ord: "Imamsleikeren Hareide er vekk. Sylvi Listhaug er i regjering."

Annonse

"Gud bedre for en motbydelig, klysete, patetisk måte å uttale seg på", meldte en leser tilbake. En annen kalte meg for Listhaugs disippel. Vel, forrige helg satt disippelen i god ro og unnlot å klappe for Listhaug, slik han avsto å klappe for Audun Lysbakken på SV-landsmøtet.

Ikke en journalist reiste seg og klappet for Audun Lysbakken. Journalister har egne plasser og egne bord på slike. Vi er observatører.

Etter Siv Jensens takketale falt det en skjev replikk fra nabobordet, fordi vi ved pressebordet ikke reiste oss og klappet for 50-årsjubilanten Siv Jensen. Kunne jeg ha tolket den som trusler? Sikkert, om det hadde vært meg mot gjengen i en mørk bakgate. Men ikke i konteksten etter hovedrett på en lørdagskveld.

Oppsummert

Komplekst

1 Er det mulig å vurdere en fremført tale ut fra et tekstreferat som dekker fem sekunder av talen? Ja, synes stadig flere.

Galt uansett

2 Kritiser først, forstå siden: Spontan vrangvilje er tidens tegn.

Svart/hvitt igjen

3 Om vi vil gjøre det offentlige ordskiftet til en nærkamp, er det bare å fortsette å skyte fra den vrange hofta.

Du kan lese metervis med bøker for å skjerpe tanken, synger Anne Grete Preus. Noen av oss liker best å uttrykke oss skriftlig. Så kan vi være presise og slipper å bli misforstått. Tror vi.

For Cicero var et referat bare en brøkdelsblek avskrift. Romertidens budskap var fremføring, og omvendt. Det fulle budskapet kunne bare fattes gjennom å møte opp på Forum, og se faktene, høre uttale, oppfatte intonasjon, timing og øyekast, og merke publikums reaksjoner. Som Terje Nilsen sang i "Mjelle": Du må ha vært der for å kunn' forstå.

Den digitale tidsalder gir oss muligheten til å "være der". Men hvem andre enn skravleklassen ser en landsmøtetale eller takketale live på skjermen? Dagbladets sak om den såkalte sosialist-talen bygget på et tekstutklipp, et stenografisk referat av et par setninger.

Først 16 timer etter første sak la Dagbladet ut videoen så folk kunne vurdere selv. Eller, de fikk jo ikke det. "Se hele den famøse jævla sosialist-talen", annonserte Dagbladet. Hvis ikke, kunne jo folk stusse på hvorfor Jensen snakket om helt andre ting i 99 prosent av taletiden.

Den gode tale krever en anstendig taler, sa Cicero. Jensens tale var som sådan ganske dårlig. Det gjør ikke den anstendige tolkning mindre aktuell.

"Take a closer look, see the shades of grey in between", synger Equinox. Vi har brukt å holde nyanser, tvisyn og moderasjon for gode egenskaper. Når du ramaskriker fra hofta mot enkeltsetninger referert fra en tale du ikke har sett, har avsender lite å tape på å dra på litt og tegne med bred tusj og én farge.

Slik nærmer vi oss Raga Rockers' dystopi: "Han der er ikke sånn som deg. Fort deg bort og ta'n".

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Send Elvestuen på beite, nå!