Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Opprøret er blitt politikk

30 års inntekts-avmektighet ble avsluttet på en formiddag på Bondetinget. Bondeopprøret har overkjørt det korporative landbruket.

Luktet lunta: Bjørn Gimming og resten av styret i Norges Bondelag så hvor det bar - og droppet representantskapets forslag. Foto: Lars Bilit Hagen
Luktet lunta: Bjørn Gimming og resten av styret i Norges Bondelag så hvor det bar - og droppet representantskapets forslag. Foto: Lars Bilit Hagen

Norske bønder har vært vant til å måle sin inntekt mot andre grupper i utvikling, ikke i nivå. I noen få år har bøndene økt inntekten med flere kroner enn andre grupper. I de fleste år har matprodusentenes økning vært mindre.

Men det har vært nær umulig å sammenligne selve inntekten mellom bønder og andre. Det har det vært siden Gunhild Øyangens (Ap) tid som landbruksminister først på 90-tallet.

I Bondelagets 125. årsmøte ble bøndenes inntektsverdensbilde vasket ut – av Bondeopprøret.

Representantskapet i Bondelaget ville det annerledes. Her sitter industrien som holder melke- og kjøttprisen nede – av hensyn til et tollhandlingsrom bøndene blir fortalt at er veldig lite. Derfor må prisøkningene være lave (og bøndenes markedsinntekter likeså).

Det er dette representantskapet som også i år møttes dagen FØR Bondetinget ble satt – for å skrive i hop et verdensbilde og hovedmål som de utsendte bønder fra fjord, fjell og flate nesten alltid pleier å stemme for.

I år la representantskapet på bordet et forslag til inntektsformulering som var langt vagere enn hva Bondeopprøret ønsker, nemlig å splitte opp den intetsigende inntektsmålet "vederlag til arbeid og egenkapital".

Den var også vagere enn hva fire utålmodige fylkeslag i Bondelaget hadde fremmet. Alt tydet på at styret ville støtte representantskapets vedtak.

Men under debatten på første årsmøtedag tok mange tillitsvalgte til orde for en skjerpet inntektsmålsetting i opprørernes ånd. Det fremsto utover ettermiddagen stadig tydeligere for styret at man risikerte å tape en kampvotering mot bondeopprøret og de fire fylkeslagene.

Annonse

"Det fremsto utover ettermiddagen stadig tydeligere for styret at man risikerte å tape en kampvotering."

Med en normal årsmøtesetting på et hotell på Lillehammer ville det vært mulig for styret å gjøre som en kilde med mange års styreerfaring beskriver det: Å bruke natta til å få opprørerne på plass. Den digitale årsmøtesettingen gjorde slik disiplinering fysisk umulig.

Dermed var det duket for en historisk torsdag formiddag på Bondetinget: Først styremedlem Erling Aas-Eng, og så påtroppende leder Bjørn Gimming, anbefalte for årsmøtet å stemme mot sitt eget representantskap, og FOR opprørs-fylkeslagenes forslag: Grunnlagsmaterialet for jordbruksoppgjøret skal endres. Kapitalavkastning og arbeidsinntekt skal splittes opp.

Deretter sørget en 30-årig ammekubonde og ambulansearbeider fra Froland for at navnet Frank Sigvaldsen trolig vil stå i bind 5 av Norges landbrukshistorie om noen tiår.

Årsmøteutsending Sigvaldsen fra Agder foreslo nemlig at Bondelaget må få Stortinget til å måle bøndenes inntekt etter nivå. "Det arbeides for et inntektsmål der inntektsnivået i jordbruket skal sammenlignes med lønnsmottakere" ble vedtatt av et bondeting som på dette tidspunktet begynte å få euforiske overtoner.

Den verst mulige dåp for enhver ny leder er å tape sin første kampvotering i medlemsdemokratiet. Bjørn Gimming satset, og kom ut på vinnersiden av Bondetinget og -opprøret. Det gir ham et kjempeutgangspunkt for å skape endring.

Kreftene som vil holde prisene nede og investeringene og volumene oppe i norsk jordbruk, finnes fortsatt. Men bondetingets vedtak gjør det nær umulig for Tine å holde melkeprisøkningen nede på de sedvanlige få ører til våren.

Det vil også bli nær et politisk selvmord for Nils Kristen Sandtrøen dersom Aps landbrukstalsmann ikke får Ap med på å støtte Sp og SV i at bondens inntekt skal måles etter nivå – og at inntektsgapet mot andre grupper skal tettes, ikke bare "reduseres".

Hvis Sandtrøen klarer jobben, vil landet etter alle meningsmålinger ha en mye mer jordbruksvennlig regjering til høsten.

Neste artikkel

Det går alltid et tog