Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nøktern opptur i skogen

Norske Skog har gått fra store kostbare vyer til passe traust og lønnsomt. Andre kan ha noe å lære.

Norsk og integrert: Norske Skog vil bygge på industrien de har, som her på Skogn i Trøndelag. Foto: Håvard Zeiner

Oslo: Klokken er kvart på pressekonferanse hos Norske Skog, men knapt en journalist er å se. Etter hvert dukker finans- og skogpressen stillferdig opp. Intet blitsregn, ikke et TV-kamera er til stede for å registrere 2018-tallene - for restene av det globale konsernet som gikk konkurs i beste sendetid for 17 måneder siden.

Konsernsjef Sven Ombudstvedt står i et ydmykt hjørne og ser ut som han nyter hvert sekund.

For ja, det er bedre å være en passe stor fisk i en oversiktlig dam enn det var å være stor fisk i en global dam, bekrefter han.

For det gikk jo galt uti der. Korstoget som skulle gjøre Norske Skog til verdensledende papirpusher endte med papirflytting i skifteretten. Litt på grunn av digital massekommunikasjon, mye på grunn av kredittdrevet administrativ hybris og ja-folk som styremedlemmer. Det ble for knappe marginer og for mye gjeld.

Skuta er trimmet og snudd. 1,5 milliarder i resultat etter skatt er 5 milliarder bedre enn i 2017. Da var netto finanskostnader og verdinedskrivninger totalt på 3 milliarder kroner. I år er samme sum en halv milliard. I pluss.

Prisen for norske skogbrukere og andre norske investorer er at innskutte milliarder forsvant i konkursen. Men spesielt for den første eiergruppen er det svært viktig at den største kjøperen av norsk massevirke igjen leverer overskudd.

Konsernsjefen sier han har et godt forhold til skogeierne som råvareleverandører. Det synes noen i skogen at er en betimelig kommentar. I fjor snakket fabrikksjefene hans i alvorlige vendinger om tømmermangel og skogeieransvar i media.

Hvilket jo var helt feil. Norske skogeiere tok ansvar for å hogge rekordmye tømmer i fjor. Det var bare det at industrien ved Vänern i Sverige betalte bedre for dette tømmeret enn hva Norske Skog ønsket å gjøre.

Annonse

Da konsernet begynte å gjøre som internasjonal råvareforedlende industri bruker å gjøre, nemlig betale markedspris, fikk de kjøpe alt det tømmeret de ville ha. Norske Skogs fabrikker utnyttet rekordhøye 95 prosent av kapasiteten i fjor. Det gjør ikke papirfabrikker i tømmermangel.

Norske Skogs fabrikker utnyttet 95 prosent av kapasiteten i fjor. Det gjør ikke papirfabrikker i tømmermangel.

Tømmerprisene her i landet steg gjennom hele 2018. Norske Skog har lyktes i å sende ekstraregningen videre til papirkjøperne.

I dag samles skogbransjen til Skog og Tre-konferansen på Gardermoen, og glass vil bli svunget for den største hogstaktiviteten på 30 år. Og det stopper ikke der: Landsskogtakseringen feirer 100 år i år. Den har aldri telt så mange trær i skogen som vi har nå. Den utsendte skogeminense fra Landbruks- og matdepartementet, Ivar Ekanger, vil trolig også i år måtte advare skogeierne under festmiddagen: Skål gjerne for skogen, men ikke gjør det tre for tre.

Men hvorfor ikke? Der jeg kommer fra, kunne folk finne på å kjøpe ei ku i fylla, og selge en skogteig for å betale for kua dagen derpå. Også skognæringen kan behøve ei rotbløyte for å få tatt noen friske investeringsbeslutninger. Investinors halve milliard har stått nær ubrukt siden 2013, fordi den kun går til prosjekter der det finnes edru medinvestorer med normale avkastningskrav. Slike har hittil ikke meldt seg.

Oppsummert

Trygt og traust

1 Norske Skog er mindre ute, men tryggere og mer lønnsomme i Norge. Det er ikke dumt.

Skål for råvaren

2 Vi hogger som aldri før. Og vi eksporterer som aldri før. Det er lønnsomt for noen.

Vi vet hva vi har

3 Nye produkter og fabrikker sliter med å skaffe risikokapital. Å trygge den næringen vi har, er et godt alternativ.

Skogsamvirket har opprettet Norsk Skogkapital, som igjen har gått inn i investeringsselskapet Shelterwood AS. Men intet er kjøpt. Årene går uten at de tre biodrivstoffprosjektene til Bergene Holm, Statkraft og Treklyngen ser noen investeringsbeslutning. Teknologien er enten kostbar, uprøvd eller begge deler.

På Vestlandet satser Fjordtømmer/Woodinvest på en velprøvd oppskrift: Å hogge og flytte tømmer enda mer rasjonelt. Slik skal marginer frigjøres til å bygge ny lokal foredlingsindustri, er tanken. Men den må vel uansett skaffe seg tømmer i konkurranse med utenlandsk industri?

Dersom Norske Skog får hentet inn den drøye milliarden de håper på i en emisjonsrunde neste uke, vil det være den største friske investeringen i skogen på mange år. Det blir neppe fra skogeiersamvirket han får milliarden sin. For skogeiere å gå inn med ny kapital i et Norske Skog som tidligere eiere bygde for så å tape innskutt kapital, sitter langt inne.

Men kanskje, kanskje. Norske Skogs kapitalinnhenting skal ikke gå til brave, nye oppkjøp utenlands, nye fabrikktomter og raketteknologi, beroliger konsernsjefen. Det er biogass, søppelbrenning, fjernvarme og annen aktivitet som kan styrke selskapets eksisterende fabrikker som gjelder.

Det er trygt, og det er lønnsomt. Det er sånt som investorer liker og skogsektoren trenger, innimellom månelandingene.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Vårfred i skogen