Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nå må det bli slutt på tåkeprat

Jeg heier på alle våre bønder, fiskere og alle matprodusenter som vi fremdeles har i landet vårt, til tross for at de ikke alltid har fått lønn for strevet eller den anerkjennelse de fortjener.

Selvforsyning: Det er mange av oss som ikke har tenkt hvor sårbare vi er når vi som samfunn har gjort oss fullstendig avhengig av butikkjedenes tilbud, skriver Torill Olsen. Foto: Mostphotos
Selvforsyning: Det er mange av oss som ikke har tenkt hvor sårbare vi er når vi som samfunn har gjort oss fullstendig avhengig av butikkjedenes tilbud, skriver Torill Olsen. Foto: Mostphotos

De er nå, enda mer enn før, en garanti for oss hvis det skulle oppstå en krise. Ordet selvforsyning har igjen blitt aktuelt. Det har vi fått bevist etter at krigen i Ukraina har vekket oss opp fra den materialistiske tornerosesøvnen vi har vært innhyllet i.

Det vi nå står opp i har gjort det mer enn tydelig at vi må tenke selvforsyning, det er ikke lenger et gammeldags ord som folk babla om etter krigen. Så ja, vi har vært i en kollektiv hjernetåke. Nå er vi tvunget til å forstå at selvforsyning fremdeles er relevant og viktig. Vi må lære oss å bli proteksjonistisk, det vil si å beskytte innen innenlands produksjon mot konkurranse fra andre land. Det var for øvrig et skjellsord som de færreste av våre politikere ville ta i sin munn.

Jeg må innrømme at da Russland startet krigen mot Ukraina tenkte jeg på å rømme til mine slektninger som fremdeles kan fiske, sløye den og oppbevare den. De kan også jakte, slakte og de har kunnskap om å klare seg med det som naturen gir.

Det kan ikke jeg. Dyrene på gården og fisken i havet har jeg i min naivitet nærmes sett på som kjæledyr, latterlig nok. Og jeg vet at jeg ikke er alene om å gå rundt som en av mange som ikke kan klare seg uten butikkjedene, der importert mat utgjør størsteparten av sortimentet.

Det er mange av oss som ikke har tenkt hvor sårbare vi er når vi som samfunn har gjort oss fullstendig avhengig av butikkjedenes tilbud. Her om dagen fikk jeg vite at matvarene er lagret på trailere, regionale matlager som monner er nedlagt. Jeg vet ikke om det er sant, men ærlig talt, jeg er et vanlig menneske med sånn noenlunde peiling, men jeg klarer ikke forstå at våre styresmakter våger å rote rundt med beredskapen.

"Det vi nå står opp i har gjort det mer enn tydelig at vi må tenke selvforsyning, det er ikke lenger et gammeldags ord som folk babla om etter krigen."

Aktuelt
Annonse

Jeg bor i Finnmark, og det tar dager å kjøre trailer fra sør til nord. Jeg liker det ikke. Jeg er utrolig irritert, og jeg er ikke alene. Men jeg har nå klart å kjøpe jod-tabletter til barnebarna, bare sånn i tilfelle. Det har i alle fall myndighetene klart å formidle. Årsaken til at vi fikk denne anmodningen i vinter er åpenbar. For vi som bor et steinkast fra Russegrensa er det greit å ha det i skuffa hvis Putin blir enda galere.

Kanskje syns du at jeg svartmaler, men dette er realitetene. Det nytter ikke stikke hodet i sanden lenger. Imidlertid er det nærmest umulig å fatte hvordan og hvorfor Norge har satt seg i en krisesituasjon når vi nærmest er i verdensklasse når det gjelder naturressurser.

Strømkrisen er et eksempel. Der blir vi fortalt at selv om vi har vindkraft, vannkraft, olje og gass så går prisene opp fordi vi eksporterer kraft til Europa og visstnok kjøper noe tilbake? Hvis noen kunne forklart hvorfor dette skjer på en begripelig måte til en enkel sjel som meg – og sikkert mange andre, hadde det kanskje føltes beroligende. Det nytter ikke for politikere og andre akademiske forståsegpåere å stå i TV-ruta og forklare hvorfor vi ikke behøver å være urolig og at de har kontroll. Akkurat, ja.

Så jeg har, i min enfoldighet, prøvd å finne ut hva kilowattime egentlig betyr. Her er den uforklarlige definisjonen:

En kilowattime er energimengden som tilsvarer et effektforbruk på en kilowatt over en periode på én time, altså 1 kW·3600 s, som er lik 3600 kJ. Enhetens vanligste anvendelse er for å måle elektrisk energi, produksjonsmengde eller forbruksmengde. Oftest brukes enheten med et SI-prefiks, som wattime. (kilde: Wikipedia).

For å være ærlig, jeg forstår fremdeles ikke hva det betyr og hvordan vi har havnet i dette uføret. Mulig jeg er treg i hodet, men alle forklaringene om hvorfor vi om natta og skru panelovnen opp og ned, dusje og vaske klær til umenneskelige tidspunkter styrt av hva som skjer på det europeiske strømmarkedet, klarer jeg ikke helt å tro på, langt mindre forstå.

Så her sitter vi da, som verdens rikeste land, og lurer på hva vi nå skal gjøre. Kanskje vi må bygge oss en gamme på fjellet, lære oss å jakte, tenne bål og spise ville dyr og merkelige fiskearter uten krydder mens vi fryser i de rimelige vinterklærne vi kjøpte på nett.

Du tenker kanskje at jeg overdriver, men jeg tror og mener at våre ledere må være mer begripelig i sine forklaringer på hvorfor vi har havnet her vi nå er, og ikke minst fikse beredskapen til alle deler av landet. Og igjen, Jeg heier på alle våre bønder, fiskere og alle matprodusenter som vi fremdeles har i landet vårt. Dere er mer beroligende enn alle ledere, akademiker og andre forståsegpåere som fyller media med informasjon på et ubegripelig språk.

Neste artikkel

Mettet på flere vis