Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sigbjørn Vestrheim til minne

Vår gode venn og kollega Sigbjørn Vestrheim døde 6. oktober, 86 år gammel. Med han er en av våre dyktigste forskere og fagpersoner innen frukt og bær gått bort.

Til minne: Sigbjørn Vestrheim (1933-2019). Foto: Privat
Til minne: Sigbjørn Vestrheim (1933-2019). Foto: Privat

Sigbjørn Vestrheim var født og vokste opp i fruktbygda Ulvik i Hardanger. Her lå Statens gartnerskule Hjeltnes, hvor han arbeidet som ung og tok eksamen fra i 1955. «Hjeltnes» preget bygda og gjorde sitt til at mange ungdommer fra Ulvik valgte å studere hagebruk ved Norges landbrukshøgskole.

Slik var det også med Sigbjørn. Han skaffet seg en grundig praksis fra flere steder, en bakgrunn som gjorde han til en allsidig fagmann før han begynte på hagebruksstudiet ved Norges Landbrukshøgskole (NLH) i 1960.

Etter avsluttet eksamen i 1963 fikk han stilling ved Institutt for fruktdyrking på NLH. Her arbeidet han helt til han gikk av med pensjon, med unntak av en toårsperiode fra 1974, da han var ansatt i Norges landbruksvitenskapelige forskningsråd. I 1969 studerte han ved Cornell University i USA hvor han tok sin Master of Science (M.Sc.) der lagring av frukt og bær var et viktig tema. I 1971 tok han også dr.scient. graden på NLH og ble senere utnevnt til professor.

Annonse

Sigbjørn leste mye og var godt kjent i internasjonal faglitteratur innen frukt og bær, han hadde god hukommelse og var på den måten en svært kunnskapsrik kollega. Forskningen hans omfattet både frukt og bær og særlig arbeidet han mye med faktorer som påvirket kvaliteten.

Aller mest vil han nok bli husket for forskning innen søte og sure kirsebær hvor han gjorde en stor innsats for økt produksjon og kvalitet. Han publiserte mye i norske og internasjonale tidsskrifter, langt mer enn 100 vitenskapelige arbeider står på hans publikasjonsliste.

Vestrheim hadde særdeles god kontakt med studentene og brukte mye tid med dem. Særlig de han var rettleder for satte stor pris på hans hjelpsomhet og evne til å formidle faget på en forståelig måte – ja, han var venn med studentene sine.

Personlig var han en beskjeden person som ikke fremhevet seg selv. Men på faglige sammenkomster og fagmøter var han en ettertraktet mann på grunn av sine store kunnskaper.

Vi som har arbeidet sammen med Sigbjørn Vestrheim i mye av vårt yrkesaktive liv, satte stor pris på vennen og fagmannen Sigbjørn og lyser fred over hans minne!

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Vi trenger lokalsykehusene, Bent Høie