Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Minneord om Hans Hjelstuen

N`Hans sa vi alltid. Verken etternavn eller mere presentasjon måtte til. Alle kjente Hans, og Hans han kjente alle.

Hans Hjelstuen hadde flere verv
Hans Hjelstuen hadde flere verv

Undringen, sjokket og tomheten har kommet sigende i etter at Hans gikk bort for vel 14 dager siden. Hans bidro lokalt og ellers med sine enorme kunnskaper om sau og sin gode fortellermåte. Det var flere våte øyekroker når Hans skildret lam på grønt gras for første gang, eller når han fortalte om det å klø gromsøya bak øret en helt vanlig dag i fjøset sitt på Spekhus.

Hans var alltid full av ideer og entusiasme på hvordan vi som lag kunne gjøre ting bedre og mer kreativt. Når Flyausa ble nedlagt som kåringsarena var Hans frampå med at vi måtte få flyttet kåring ned i sjølve sentrumet i Fåvang. Om trafikken måtte flyttes når vegen skulle brukes som kåringsarena var ingen problem, det gjaldt jo sau.

Hans hadde flere verv innen Sau og Geit. Han var leder både i Fåvang og Oppland i flere år, medlem av avlsutvalget i Oppland, ordfører i representantskapet i Norsk Sau og Geit og vara til styret. I tillegg var Hans mye brukt som foredragsholder og kåsør både under fagmøter, fester og jubileum der sauefolk var samlet. Noe Hans likte aller best var å være kåringsdommer på kåringssjå. Her fikk han utfolde seg med sin kunnskap om hvordan en sau skulle være. Hans var av de fremste dommerne her til lands, og han var også en ivrig utstiller med en mengde 1.-premier for sine flotte dyr fra Spekhus.

Hans skrev også bok om sitt liv med sau, og planer var det nok for oppfølging av denne boken. Da Fåvang Sau og Geit var 70 år i fjor var Hans med som forfatter til boka. Et prakteksemplar av en bok om sauemiljøet og utstillinger i Fåvang gjennom 70 år. Hans kunne sin historie, husket godt og var dermed en forutsetning for at en slik bok på nærmere 400 sider ble til.

Et slikt liv gikk ikke upåaktet hen. Hans ble tidlig æresmedlem i Fåvang Sau og Geit, han var også æresmedlem i Oppland Sau og Geit, mottaker av «Gromsauen» i 2013 fra Norsk Sau og Geit som er den høyeste utmerkelsen man kan få i her til lands innen arbeidet for småfeholdet, og som ikke det var nok mottok Hans Norsk sau og Geit sin hedersdiplom i 1999.

Det hetes at det ikke er lett å hoppe etter Wirkola. Innen Sau og Geit blir det heller ikke lett å «hoppe» etter Hans. Savnet etter Hans er og vil bli stort. Den gode samtalen om sauen, en skildring av en tur til Samtjønna for å se etter sauen eller en historie fra før i tiden om sau finnes ikke lenger med en slik entusiasme som Hans hadde.

Takk for alt du var Hans, takk for at du ga oss lærdom, tanker og optimisme. Vi skal aldri glemme deg eller arbeidet du la ned, vi skal ta vare på historiene dine og la de leve videre. Arven fra Hans har også medført en pengegave i forbindelse med begravelsen. Den skal vi ta vare på i Hans sin ånd om miljøskapende arbeid innen laget vårt.

Vi føler med alle dere i familien, og vi er takknemlig for all den tid dere lånte bort Hans til oss.

Takk kjære Hans.

Neste artikkel

Forvirrede landbruksøkonomer om kapitalavkastning