Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Lurekjøtt, lab-kjøtt og makt

Når jeg kjøper en pose poteter, er det vegansk mat. Poteten regnes ikke med når enda en nyhetsmelding forteller om et blomstrende marked for vegansk mat. Er det bare prosessert ferdigmat som teller?

Uten kjøtt: Må mat være prosessert for å telle? Neste steg er kunstig kjøtt. Er det bra for naturen? Foto: Beyond Meat
Uten kjøtt: Må mat være prosessert for å telle? Neste steg er kunstig kjøtt. Er det bra for naturen? Foto: Beyond Meat

Jeg kan legge rødbeter, sukkererter, havregryn, byggris, kålrot, squash, nøtter og rapsolje i handlevogna. Alt er vegansk mat, plantebasert. Men det kalles ikke det, før det blir blandet med tilsetningsstoffer, prosessert, pakket og fraktet.

Dersom jeg utvider innkjøpet med yoghurt, rømme, egg og ost, har jeg fortsatt handlet kjøttfritt. Det teller likevel ikke i statistikken for økt salg av vegetarisk mat. Må mat ha vært innom en industriell bearbeiding for å få merkelappen vegansk/vegetarisk?

Det er ikke bare selskaper som Beyond Meat og Impossible Food som satser på vegansk mat. Også tradisjonelle kjøttkonsern posisjonerer seg i veganmarkedet med burgere, pålegg og andre produkter. Danish Crown, selve prototypen på et internasjonalt kjøttkonsern, annonserte nylig at de vil ut på markedet med planteburgere. Det tyske kjøttselskapet Rügenwalder Mühle har lenge profilert seg med veganske produkter. Selv den internasjonale kjøttgiganten Tyson Food produserer vegansk ferdigmat.

Store kjøttkonsern har fordel av at de har et distribusjonsnett. Kjemikonserner vil også inn på det nye vekstmarkedet. Tyske Bayer melder interesse for plantebasert mat. Det passer bra for et konsern som alt har kontroll over store deler av verdensmarkedet for såvarer og sprøytemidler. Og som samtidig trenger nye bein å stå på, fordi glyfosatbeinet vakler etter oppkjøpet av Monsanto. Med over 18.000 rettssaker i kø fra folk som hevder de har fått kreft av sprøytemidlet.

Alarmklokkene burde ringe. Først vokser konsernene seg sterke på å promotere industrikjøtt og agrokjemi. Så bruker de musklene til å få makt også over veggie-markedet. Bonden overlates til seg selv med grisen og kua, mens konsernene gir seg selv merkelappen bærekraftig. Ordet «plantebasert» er tøyelig, når maten bearbeides med tvilsomme oljer, fargestoffer og andre tilsettinger. Mens en ærlig rotfrukt ikke teller.

Annonse

Den globale kjøttindustrien med frakt av fôr og kjøtt mellom kontinenter er ikke bærekraftig. Hva er alternativet? Eneste forsvarlige form for dyrehold er den som ikke konkurrerer med menneskenes matfat. Mange vil ikke snakke om forskjell på driftsformer og at beitedyr er nødvendige for å bevare artsmangfold og økosystemer, livet i jorda inkludert.

Nylig snakket jeg med noen som lurte på om avvisningen av kjøtt handler mest om estetikk. Jeg vet ikke, men teorien gir mening når det er snakk om det neste steget mot en kjøttfri verden: Kunstig kjøtt. Hva skal vi kalle kjøtt laget ved å dyrke celler: Cellebasert kjøtt, syntetisk kjøtt, dyrefritt kjøtt, kulturkjøtt? Også lurekjøtt blir til i laboratorier. Det kunstige kjøttet er enda mer laboratorieprodukt, totalt frikoblet fra natur, landskap og skitne hender.

Kunstig kjøtt gjør industriens makt over maten total.»

Noen kaller det reint kjøtt. Kunstig kjøtt gjør industriens makt over maten total. Fortsatt er prosessen så dyr at det ikke er grunnlag for kommersiell produksjon. Det er delte meninger om kunstig kjøtt noen gang blir et vanlig produkt i butikken. Men noen går og venter på at teknologien skal skaffe verden dette reine laboratorieproduktet.

Jeg var på et møte om temaet i Bioteknologirådet for et par måneder siden. Lab-burgeren ble diskutert fra mange vinkler, av kompetente forskere og andre aktører i matdebatten. Det som slo meg var at ingen snakket om makt over maten. Det ble liksom tatt for gitt at mat kommer fra en fabrikk, som mobiltelefoner og andre dingser.

For meg ble diskusjonen en illustrasjon av hvordan forbindelsen er kappet mellom mat og natur. Mat skal leveres av noen som forsker på noe. Folk flest er koblet fra og maten enda mer fremmedgjort. Vi godtar det produktet industrien og aksjeeierne gir oss. Som når vi venter på en enda smartere duppeditt. Den gamle kan kastes. Naturen er redusert til kulisse.

I en verden med reint laboratoriekjøtt trenger vi ikke natur. Da forstår vi ikke at vi er avhengig av naturen. Men da er vi heller ikke i stand til å ta vare på naturen.

Jeg trenger ikke kjøtt så lenge jeg får tak i kålrot, rødbeter og gode oster. Men landskapet trenger dyr og dyr trenger landskap. Et sivilisert samfunn trenger kunnskap om dette samspillet, kunnskap om livsbetingelsene på kloden. Vi kan til og med få bruk for kunnskap om å dyrke mat utenfor laboratoriet, og uten konsernenes velsignelse.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Prisverdig av Unge Høyre