Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Virkelighetsfjernt om skog i EU

Sirkulært, ressurseffektivt nordisk skogbruk rammes av forslaget til nytt EU-regelverk om bioenergi.

Kritisk: EU-forslag om bioenergi vil ramme bærekraftig bruk av de mindreverdige skogressursene. Foto: Privat
Kritisk: EU-forslag om bioenergi vil ramme bærekraftig bruk av de mindreverdige skogressursene. Foto: Privat

Neste vår kan det europeiske skogbruket bli tvunget til å ta et skritt tilbake i klimaarbeidet. Europaparlamentet har vedtatt et nytt regelverk for fornybare energikilder, som kan bli lov i 2023.

Verden må håndtere enorme skader som følge av klimaendringer, drevet av fossile utslipp. Samtidig gjør energikrisen at europeiske land gjenopptar driften av skitne kull- og oljekraftverk.

Det er forstemmende å se at EU i slike tider går aktivt inn for å redusere bruken av bioenergi som erstatter fossil energi.

Sagflis og andre rester fra industrien skal fortsatt kunne brukes. Men bruken av ferskt trevirke og skogsavfall til bioenergi skal begrenses fram mot 2030.

Administrerende direktør Per Skorge i Norges Skogeierforbund mener EU-forslaget truer lønnsomheten i skogbruket. Energivirket som i dag kjøres ut av nordiske skoger sammen med sagtømmer og massevirke, er med og skaper lønnsomhet i skogsdriften, i tillegg til at det holder fjernvarmeanlegg og smelteverk varme.

Det skal være et problem at land i Sør-Europa tillater hogging av gammel og verneverdig skog kun for bioenergi. Men EUs regelverk vil også omfatte trevirke fra skog som er lovlig og kurant å hogge.

Det foreslåtte regelverket vil også ramme hogst og brenning av løvskog, kratt og annet mindreverdig trevirke som vokser nær vei, bygninger og innmark.

– Fellesutfordringa i EUs lovgivning er at den er sjablongmessig, sier Skogeierforbundets Per Skorge her i avisen. Han har et poeng.

Det nordiske skogbruket sørger for at karbonopptaket i skogen er større enn utslippene. EUs nye regelverk vil bidra til å svekke denne positive klimaeffekten.

Rapporter om kraftig økning i hogsten i Europa har vist seg å bygge på sviktende grunnlag, meldte nordiske skogforskere tidligere i år. Skogarealet i verdensdelen vokste med 44.000 km2 mellom 2005 og 2015.

Hva norsk skogbruk angår, er naturindeksen i skogen på vei oppover. De fleste andre arealtyper har negativ utvikling.

Selv om mye energivirke i dag kjøres ut av skogen og brennes, øker mengden død ved i norsk skog.

Finland, Sverige og Norge er på første, andre og femteplass på lista over største skognasjoner i Europa. Det er å håpe at kunnskapen og resultatene som nordisk skogbruk kan fremvise, trumfer de nye EU-reglene før de blir endelig vedtatt.

Neste artikkel

Et bevis på at forsvar og beredskap må prioriteres