Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Viktige klimaforhandlinger for Norge

Klimaforhandlingene i Madrid er helt avgjørende for om Norges mål om klimanøytralitet innen 2030 kan oppnås.

Klimaforhandlinger: De internasjonale klimaforhandlingene, som ble flyttet fra Chile til Spania, er nå i gang. Foto: Manu Fernandez/AP/NTB scanpix
Klimaforhandlinger: De internasjonale klimaforhandlingene, som ble flyttet fra Chile til Spania, er nå i gang. Foto: Manu Fernandez/AP/NTB scanpix

Mandag startet de internasjonale klimaforhandlingene i Madrid i Spania. Forhandlingene skulle egentlig gå av stabelen i Chile, men de chilenske arrangørene avlyste møtet på grunn av politisk ustabilitet i landet.

Ett av de avgjørende spørsmålene for de norske klimamålene, er hva som skjer med reglene for kvotehandel.

Norges klimamål er å bli klimanøytralt innen 2030. Skal Norge innfri dette målet, må alle gjenværende utslipp av klimagasser her til lands "nulles ut" med tilsvarende utslippskutt i utlandet. Norge er altså avhengige av at det kommer på plass et system for handel av klimakvoter over landegrensene.

Et slikt kvotesystem er ett av stridsspørsmålene det er uenighet om i de internasjonale klimaforhandlingene. Logikken bak et kvotestystem er at kutt i klimagassutslipp kan gjøres der det er billigst. Typisk kan fattige land tjene penger på å slippe ut mindre klimagasser, mens rike land slipper å kutte selv.

En del fattige land mener dette er urettferdig. De ønsker økonomisk støtte fra rike land til å kutte sine egne utslipp, ikke bare at rike land skal kjøpe opp utslippskuttene og registrere dem på seg selv.

Annonse

I fjorårets klimaforhandlinger var det Brasil som sørget for at det ikke ble enighet om mekanismene for handel av klimakvoter.

Utfordringen er å bli enige om hvilket land som skal få registrert utslippskuttet. Klimaforhandlingene må ikke ende opp med å åpne for dobbeltregistrering av utslippskutt - det siste verden trenger er at landene begynner å telle de samme utslippskuttene to ganger.

Miljøbevegelsen er bekymret for at land som Norge til slutt skal gi etter for presset og godta et uthulet regelverk for å unngå at forhandlingene krasjlander.

Hvis ingen enighet kommer på plass i Madrid, vil det fortsatt være tillatt med kvotehandel. Men da må avtalepartene selv avgjøre hvordan kuttene skal telles. Spørsmålet vil uansett være hvor tillitsvekkende et slikt system vil være.

Norge er helt avhengig av å kunne kjøpe klimakvoter i utlandet for å kunne oppnå klimanøytralitet i 2030. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre, må de norske klimamålene gjennomgås på nytt av Stortinget.

Uansett utfall, bør norske politikere være opptatt av en rettferdig byrdedeling mellom rike og fattige land. Det er de rike landene som har bidratt mest til klimaendringene, det må også reflekteres i klimaforhandlingene.

Det er - uavhengig av internasjonal handel med klimakvoter - rimelig at Norge bidrar også med egne klimakutt. Vi har både kunnskaper og ressurser til å kunne være et foregangsland.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Norge må innføre klimatoll