Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Viktig melding om dyrevelferd

Dyrevelferd er etikk og anstendighet, matproduksjon og næring, kjæledyr og aktivisme. Alle sider bør drøftes i en ny stortingsmelding.

I skyttergravene: Debatter om dyrevelferd havner ofte i skyttergravene, med ulike syn basert på hvilke forsknings- og kunnskapskilder man velger. Foto: Siri Juell Rasmussen
I skyttergravene: Debatter om dyrevelferd havner ofte i skyttergravene, med ulike syn basert på hvilke forsknings- og kunnskapskilder man velger. Foto: Siri Juell Rasmussen

Regler om dyrevelferd er nedfelt i norsk lovverk. Dyrevelferdsloven av 2009 slår fast at dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare, unødige påkjenninger og belastning. Den omfatter også ansvarsforhold, plikt til å hjelpe, og temaer som transport og avliving av dyr.

Selv med lovverket på plass, er det betimelig at Ap/Sp-regjeringa varsler en ny stortingsmelding om dyrevelferd. Den forrige, "Om dyrehold og dyrevelferd", kom for snart 20 år siden i 2003.

Det eksisterende regelverket må til enhver tid være basert på oppdatert kunnskap om dyrevelferd. En ny stortingsmelding vil derfor ta for seg status for alle dyrearter, også kjæledyr og fiskeoppdrett, og vurdere om endringer er nødvendig for å sikre bedre regulering.

Havbruksnæringa har vært i voldsom utvikling siden årtusenskiftet. Det bringer med seg endrede forhold for dyrevelferden. – Vår ambisjon er å levere meir klimavennleg sjømat til ei verd som treng meir mat. No må forvaltninga hengje med, seier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) i en pressemelding.

Han er, sammen med landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp), ansvarlig for meldinga, som er ment å legges fram for Stortinget i 2024. De plukker opp tråden fra sin forgjenger i Landbruksdepartementet, Olaug Bollestad (KrF), som i sommer varslet at hun ville i gang med dette arbeidet.

Annonse

Borch varsler at utviklingen i norsk husdyrproduksjon også vil være et viktig tema. Selv om store deler av befolkningen i dag lever langt fra bønder, husdyrhold og matproduksjon, er interessen for dyrenes ve og vel ut fra et verdi- og velferdsmessig synspunkt svært høy.

Matprodusentene – og Mattilsynet – er blant dem som tydeligst merker den store oppmerksomheten, engasjementet, til dels kritikken og spørsmålene fra forbrukerne om hvordan dyr blir håndtert. Det er økende forventninger om transparens og åpenhet, stadig større krav til merking og sporbarhet.

Dyrevelferd hører derfor hjemme på den politiske dagsorden. Ny kunnskap om dyrs behov, atferd og væremåte må med i en ny stortingsmelding. Det kan gi bedre oversikt over hva som gjøres godt og hva som må endres.

Debattene om dyrevelferd får ofte preg av skyttergravsdiskusjoner om verdisyn, med uenighet om etiske problemstillinger og ulike ståsteder basert på hvilke forsknings- og kunnskapskilder man velger.

– Med ei ny stortingsmelding løftar vi problemstillingar knytte til dyrevelferd både fagleg og politisk, seier landbruks- og matminister Borch.

Det er et viktig arbeid som kan bidra til en bredere og bedre, felles kunnskapsplattform for alle som er opptatt av dyrevelferd, enten de er interesseorganisasjoner for dyr eller matprodusenter og næringsdrivende.

Neste artikkel

Hvor mye protein behøver mennesker å spise?