Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vi trenger flere, ikke færre menn i helse

Skal vi rekruttere viktig kompetanse til helsevesenet ute i kommunene, kan ikke regjeringen samtidig strupe økonomiske ordninger.

"Menn i helse" er en vellykket satsing på rekruttering av menn til helsesektoren. Minister for høyere utdanning, Henrik Asheim (H) må sørge for at det kan fortsette. Foto: Heiko Junge / NTB
"Menn i helse" er en vellykket satsing på rekruttering av menn til helsesektoren. Minister for høyere utdanning, Henrik Asheim (H) må sørge for at det kan fortsette. Foto: Heiko Junge / NTB

Norge vil trenge mange flere ansatte i helse- og omsorgssektoren i årene framover. Dette var ett av finansminister Jan Tore Sanners (H) hovedbudskap da han la fram Perspektivmeldingen tidligere i år.

Nordmenn lever lengre, befolkningen blir eldre, det vil trengs flere hender i helsevesenet for å opprettholde et godt velferdstilbud. Ifølge SSB kan det være behov for 110.000 flere årsverk i helse og omsorg i 2035. "Hver tredje arbeidstaker kan måtte jobbe i helse- og omsorgssektoren i 2060", sa Sanner til NTB.

Samtidig er rundt 200.000 nordmenn nå helt eller delvis arbeidsledige. Et nasjonalt prosjekt som ”Menn i helse” svarer på begge de to utfordringene.

Da er det underlig at Lånekassens regler gjør at de fra høsten ikke lenger vil gi lån og stipend til voksne menn som utdanner seg til helsearbeidere. Det er ikke bare bekymringsfullt, slik KS beskriver det, det er feilslått. Det kan også være i strid med regjeringens mål om at Lånekassen skal åpne for livslang læring.

Annonse

Menn i helse er et samarbeid mellom kommuner, NAV, fylkeskommuner, KS og Helsedirektoratet. Etter ti år har 400 deltakere fått fagbrev. 92 prosent av dem som har gjennomført utdannelsen har fått jobb, ifølge KS. Regjeringen har selv beskrevet det som en vellykket satsing på rekruttering av menn til helsesektoren.

Det slår hele tre fluer i ett smekk: Det bidrar generelt til nødvendig påfyll av kompetanse i helsevesenet, det hjelper arbeidsledige ut av utenforskap og det bidrar til bedre likestilling i kvinnedominerte yrker.

Arbeidssøkende menn mellom 25 og 55 år går gjennom et komprimert utdanningsløp og ender med fagbrev som helsefagarbeider. De veksler mellom å få ytelser fra Nav fram til de starter som lærlinger, og lønn fra kommunen når de har sommerjobb og praksis der.

Med forsørgeransvar og økonomiske forpliktelser er likevel ikke lærlinglønnen tilstrekkelig. Der har lån og stipend fra Lånekassen kommet inn for å supplere, men den retten ser de ut til å miste fra kommende høst.

Det må forhindres. Fagkompetansen mennene tilegner seg er nettopp det kommunene trenger. De løser et problem for seg selv, ved å finne en vei ut av ledighet og de løser et problem for velferdssamfunnet ved å gå inn i yrker der det trengs flere hender for å gi et godt tilbud til befolkningen.

Med usikker økonomi er risikoen stor for at deltakere trekker seg og KS har i et brev bedt regjeringen finne en rask løsning. Det bør forsknings- og høyere utdanningsminister, Henrik Asheim komme opp med. Behovet står svart på hvitt i regjeringens egen perspektivmelding.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Hvor ofte går direktørene på do?