Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vi må sette barna først

Regjeringen kan ikke vente med å offentliggjøre rapporter om de negative konsekvensene av koronatiltakene.

Holdt hemmelig: Familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) får kritikk for å ha hemmeligholdt rapport om kosnsekvensene smitteverntiltakene har for sårbare barn og unge. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Holdt hemmelig: Familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) får kritikk for å ha hemmeligholdt rapport om kosnsekvensene smitteverntiltakene har for sårbare barn og unge. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

NRK avslørte denne uken at en rapport om hvordan koronatiltakene rammer sårbare barn ble liggende i ni dager før den ble offentliggjort. Allerede 20. april mottok regjeringen rapporten, men den ble ikke før på en pressekonferanse 29. april. Det er rett og slett ikke godt nok. Spesielt ikke fordi innholdet i rapporten er så alvorlig.

Årsakene skal visstnok være at barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad har ventet på avklaringer om å få offentliggjøre rapporten, og så stod i "statsrådskø" for å bli med på de daglige pressekonferansene.

Vi kan ikke få understreket tydelig nok hvor viktig og nødvendig det er at regjeringen er åpne også om de negative konsekvensene av smitteverntiltakene. Særlig når vi vet fra tidligere avsløringer at det ikke bare er hensyn til smittevern som er lagt til grunn for innføring av tiltak.

Barn med spesielle behov trenger ekstra vern, og de trenger ekstra omsorg. De trenger at hjelpen, tilbudene og opplæringen de har til daglig går så normalt som mulig, kanskje spesielt nå.

Det er trist å lese at selv i kommuner uten påvist smitte av covid-19 har personell som jobber med sårbare grupper blitt omdisponert til smittevernarbeid. Det er forståelig at kommunene ønsker å legge et føre-var-prinsipp til grunn, men kommunene kan – og skal – åpenbart strekke seg lenger for sårbare barn og unge.

Ifølge direktør i Barne,- ungdoms- og familiedirektoratet Mari Trommald, som har ledet rapportutvalget, har sykehus og kommer strammet inn mer enn det Folkehelseinstituttet har anbefalt. Noe av det utvalget har funnet ut er at barnevernet varsler om at det er vanskeligere å fange opp kritiske saker.

Å gjennomføre helhetlig kartlegging og oppfølging av barn er vanskelig, siden man ikke skal møtes fysisk. Det samme gjelder for barn som lever med vold, overgrep eller sosial kontroll, der det har blitt langt vanskeligere å gjennomføre samtaler uten at foreldrene er til stede.

Alt i alt har smitteverntiltakene hatt store negative konsekvenser for sårbare barn og unge. Folkehelseinstituttet viser da også til at det ikke lenger er behov for å opprettholde så strenge tiltak.

Vi har de siste månedene hatt de strengeste tiltakene og restriksjonene på samfunnet Norge har opplevd siden andre verdenskrig. Regjeringen har i stor grad nytt godt av den store støtten befolkningen har gitt, også når det gjelder tiltak som ikke har vært begrunnet med smittevernhensyn.

Organisasjoner som jobber med barn og unge har advart lenge om konsekvensene. Det er ikke lett å se hva barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad har gjort for å sørge for at etater og kommuner strekker seg så langt de kan for å opprettholde tilbudene.

Når Norge nå skritt for skritt skal åpnes opp igjen, og 5.- 10. klasse fra neste uke skal på skolen igjen, må det også tas hensyn til barn og unge med spesielle behov. Da må Ropstad og resten av regjeringen sørge for åpenhet. Omsorgen for barn og unge må veie tyngre enn omsorgen for kommunikasjonsstrategien i regjeringen.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Vikarierende motiv