Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vi framstår som rike og dumme

Det offentlige Norge og norske bedrifter har vært rørende naive i møte med russiske interesser.

Sikkerhet: General og tidligere forsvarssjef Harald Sunde leder regjeringens Totalberedskapskommisjon. Den har brått fått dårlig tid. Foto: Benjamin Hernes Vogl
Sikkerhet: General og tidligere forsvarssjef Harald Sunde leder regjeringens Totalberedskapskommisjon. Den har brått fått dårlig tid. Foto: Benjamin Hernes Vogl

Hvem inviterer du hjem? Setter du døra vidåpen eller kanskje på gløtt hvis det er grunn til å tro at naboen driver lyssky virksomhet?

Ikke det, nei? Da har du kanskje grunn til å forvente at norske myndigheter heller ikke inviterer farlige typer inn i våre innerste sirkler?

I 2020 inviterte Valgdirektoratet det russiske IT-selskapet Kaspersky inn i en konkurranse om å gjennomgå kildekoden til Norges valgsystem, skriver Dagens Næringsliv. I 2017 ba USAs cybermyndigheter alle offentlige myndigheter om å stanse all bruk av Kasperskys tjenester og produkter.

Fare for spionasje, sabotasje og manipulering av systemene var årsaken. Like fullt vurderte Valgdirektoratet å slippe det russiske selskapet løs på selve grunnmuren i det norske demokratiet: Systemet og sikkerheten for å gjennomføre frie valg.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) fører ingen oversikt over hvem i Norge som bruker russisk programvare. De advarer heller ikke mot enkeltselskaper.

I sin nasjonale trusselvurdering for 2021 advarer Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mot hvordan blant annet russiske interesser opererer: «Gjennom oppkjøp og investeringer i norsk næringsliv kan fremmede stater få tilgang til informasjon og innflytelse som det ikke er i Norges interesse at de får.»

Ekstra krevende er det at mange opererer med stråselskaper eller andre svært kompliserte selskapsstrukturer og leverandørkjeder.

Spørsmålet er: Hvem skal stoppe norske bedrifter eller offentlige virksomheter mot å utsette oss alle for denne sikkerhetsrisikoen?

– NSM har ikke dette som oppgave, skriver Trond Øvstedal i NSM i en e-post til Dagens Næringsliv. Men det er ikke lett å se hvem som da skal ha det som oppgave.

Dette er ikke første gang det offentlige eller private Norge virker naive i sin forståelse av sikkerhetsrisiko. Vi husker med gru hvor nær russiske oligarker var å få kjøpe Bergen Engines, et selskap som utvikler kritisk forsvarsteknologi.

Russiske oligarker har også enorme eierinteresser i norsk fisk og har hatt store eierinteresser eksempelvis i Kværner.

Norge er ikke alene. Men det er en fattig trøst.

Nasjonal kontroll over kritisk infrastruktur, kritisk sikkerhetsstruktur eller selskaper av strategisk betydning var ikke på toppen av Solberg-regjeringens prioriteringsliste.

Støre-regjeringen har på sin side nedsatt en Forsvarskommisjon, ledet av tidligere justisminister, nå statsforvalter, Knut Storberget og en Totalberedskapskommisjon, ledet av tidligere forsvarssjef og general Harald Sunde. De har brått fått dårlig tid.

Matsikkerhet og annen forsyningssikkerhet, klimaendringer, cybertrusler og sikkerhetspolitiske utfordringer er de komplekse utfordringene Totalberedskapskommisjonen skal utrede.

«Bedre føre var enn etter snar», sies det. Nå er «etter snar» kanskje det beste vi kan håpe på.

Neste artikkel

Mener veterinærmangel kan føre til økt import og svekket matsikkerhet