Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vårt ansvar i den globale matvarekrisen

Det særnorske jordbruksoppgjøret er tettere knyttet mot verden enn noen gang før.

Oppgjør: Matproduksjon er et globalt anliggende. Foto: Brian Inganga/AP/NTB
Oppgjør: Matproduksjon er et globalt anliggende. Foto: Brian Inganga/AP/NTB

– Jeg kan ikke fortsette med landbruk, sier Monica Kariuki til NTB. Hun opplever femdoblet gjødselpris og taper penger hvis hun fortsetter å dyrke jorda.

Det samme sier norske bønder, som regner på om matproduksjon vil lønne seg økonomisk. Men Monica Kariuki driver gård utenfor hovedstaden Nairobi i Kenya i Afrika. De opplever den verste tørken på 40 år.

I Kenya, Somalia og Etiopia står innbyggerne på randen av humanitær katastrofe. Regntiden uteblir. Avlinger ødelegges under stekende sol og mennesker drives til å forlate hjemmene sine, på jakt etter mat, vann og overlevelse.

I løpet av året kan 22 millioner mennesker sulte på grunn av denne ekstreme tørken, ifølge FNs matvareprogram (WFP). Det kommer i tillegg til at 800 millioner mennesker i verden allerede i dag lever i direkte sult.

Situasjonen forverres globalt av krigen i Europas kornkammer. Den hindrer Ukrainas salg av hvete, mens det russiske landbruket blir rammet av Vestens sanksjoner.

Russland har vært en stor gjødseleksportør, samtidig som krigen presser opp olje- og gasspriser. Alle faktorene gjør det dyrere å produsere mat. Det merkes i Spania, USA, Kina og Brasil – og Norge.

Når bønder ikke får tak i, eller har råd til kunstgjødsel, kan de velge å gjødsle mindre eller la det helt være. Konsekvensen blir som regel lavere produksjon, mindre avlinger, mindre mat på markedet. Større etterspørsel gir høyere matpriser.

Å drive bistand og sikre mat til sultrammede områder blir tilsvarende krevende og kostbart. Allerede i fjor advarte WFP og andre humanitære organisasjoner om at tørken i Øst-Afrika kunne bli katastrofal.

Svein Tore Holsether, konsernsjef i Yara har også påpekt at dette er en varslet katastrofe. – Det er ikke lenger spørsmål om vi får en matvarekrise. Spørsmålet er hvor stor den blir, sier han til NTB.

Likevel mangler det mye på finansieringen fra verdenssamfunnet. Og – i lys av diskusjonen om nivået på det norske jordbruksoppgjøret – kanskje også på forståelsen av globale sammenhenger.

Kornbonde Torbjørg Kylland sier i Nationen at hun føler enda sterkere i år enn før at matproduksjon er et globalt anliggende og at bønder over hele verden er kolleger. Et godt jordbruksoppgjør er altså viktig for både Norge og for verdenssamfunnet:

– Vi kan ikke være medansvarlige for at Afrika sulter mer enn de allerede gjør. sier Kylland.

Jens Andreas Randem, bonde i Vestby, sier det enkelt: – Spørsmålet er om det er riktig at vi stiller oss foran afrikanere og mennesker fra Midtøsten i brødkøen, fordi vi ikke gidder å dyrke det kornet vi kan her i landet.

Det solidariske er å sørge for størst mulig grad av norsk matproduksjon og selvforsyning. Den globale situasjonen må gjenspeiles i det nasjonale jordbruksoppgjøret.

Neste artikkel

Beiteretten under press