Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Uverdig brexit-omkamp

Labour-lederen svarer utålmodige briter med brexit-omkamp, mens EU-presidenten strør salt i britenes sår. Det er en uverdig forestilling.

Vil ha omkamp: Labour-leder Jeremy Corbyn. Foto: AP Photo/Kirsty Wigglesworth, NTB scanpix.

I valget til EU-parlamentet, viste britiske velgere sin utålmodighet med både det konservative partiet og arbeiderpartiets håndtering av brexit. Det nye Brexit Party fikk desidert størst oppslutning, med 31,69 prosent, mens Liberaldemokratene, et ja til EU-parti, fikk 18,53 prosent. Labour fikk 14,8 prosent og de konservative 8,68 prosent.

Det er snart tre år siden et flertall av britene sa nei til EU og ja til brexit i en folkeavstemning. Siden har krangelen gått blant britiske politikere – innad i partier og mellom partier. Statsminister Theresa May har forhandlet iherdig for å skaffe britene en overgangsavtale. Mens EUs forhandlingsdelegasjon var firkantet, og gjorde det vanskelig for den britiske statsministeren å utføre jobben sin.

Det er liten tvil om at EU i brexit-forhandlingene har vært mer opptatt av å statuere et eksempel for andre EU-land, enn av å respektere en demokratisk fattet britisk beslutning.

Den holdningen EU har vist i brexit-forhandlingene, er dessverre symptomatisk for EUs sentraliserte maktutøvelse og manglende respekt for folkestyre.

Annonse

President i EU-rådet, Donald Tusk, er blant de mest maktarrogante i EU-eliten. Tirsdag møtte han pressen og uttalte: «I det europeere ser hva brexit betyr i praksis, trekker de også sine konklusjoner. Brexit har vært en vaksine mot anti-EU-propaganda og falske nyheter», sa Tusk og hevdet at det store flertallet av velgerne stemte for partier som ønsker et «effektivt, sterkt og forent» EU. Motargumenter mot EU-politikken defineres altså som «anti-EU-propaganda og falske nyheter».

Også norske topp-politikere som er EU-tilhengere trekker kortslutninger om brexit, som: «Dersom vi vil reforhandle EØS-avtalen, så blir det brexit-kaos». Det hører ikke hjemme i et demokrati å bruke trusler framfor argumenter. «Brexit-kaos» forutsetter også at norske politikere opptrer like uansvarlig som mange britiske politikere har tillatt seg: Kranglet framfor å finne løsninger i tråd med resultatet av folkeavstemningen.

Etter EU-valget, ber Labour-leder Jeremy Corbyn om omkamp om brexit. Han vil ha en ny folkeavstemning. Dermed har en rekke EU-topper fått Corbyn dit de ville, etter å ha jobbet med saken i tre år: Slitne briter skal tuktes gjennom enda en folkeavstemning. Danskene opplevde det samme etter at et flertall sa nei til å være med i unionen i en folkeavstemning 2. juni 1992.

Nå er Michel Barnier, den konservative franskmannen som har ledet brexit-forhandlingene for EU, «uformell» kandidat til å overta jobben som president i EU-kommisjonen. Kandidaturet kan ses som en belønning for at Barnier klarte å gjøre det så vanskelig for Theresa May og britene.

Oppsummert

Ingen utstrakt hånd

1 Michel Barnier og EU var firkantet, og gjorde det vanskelig for Theresa May å gjøre jobben sin.

Maktarrogansen i Brussel

2 «Brexit har vært en vaksine mot anti-EU-propaganda og falske nyheter», sa EU-president Donald Tusk.

Brexit-omkamp

3 Jeremy Corbyn vil ha omkamp: Slitne briter skal tuktes gjennom enda en folkeavstemning.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Gulfen må stabiliseres