Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Utmarksbeitet må sikres

Av hensyn til landskapet og det biologiske mangfoldet, må beitemarka respekteres. Annen bruk av utmarka kan ikke gå på bekostning av bærekraftig beiting.

Utmarksbeite: Sau på fjellbeite i Gravdalen øst for Kvam i Gudbrandsdalen. Foto: Paul Kleiven / SCANPIX

Utmarksbeitet og beiteretten er som kjent gammel. Nå vil nye brukere ha mer av utmarka, ifølge forsker Bjørn Egil Flø ved Norsk Institutt for bioøkonomi (NIBIO) i Nationen mandag. De nye brukerne er ofte ressurssterke aktører med sterke meninger om hvordan utmarka skal brukes, og med tunge organisasjoner i ryggen. I enkelte beiteområder er konfliktnivået så høyt at «fleire bønder ikkje held ut den sosiale slitasjen det inneber å halde fram i næringa», ifølge Flø.

Tida er altså overmoden for å sette i verk tiltak som kan snu utviklingen, ikke minst av hensyn til å bevare det biologiske mangfoldet. Bjørn Egil Flø leder et forskningsprosjekt der det undersøkes hvordan dagens bruk av utmarka i praksis fungerer. Bønder rapporterer om gradvis dårligere samarbeid mellom beitebrukere og andre brukere av utmarka. I noen områder har altså utviklingen ført til færre dyr på beitet. Det betyr dårligere utnytting av beiteressursene og gjengroing – som igjen gir tap av biologisk mangfold. Derfor er NIBIOs forskningsprosjekt (FUZGRAZE) viktig. Målet er å sikre bedre utnytting av beiteressursene.

NIBIO-forskerne undersøker bruken av utmarka i fire konkrete områder, de ser på regler og normer i områdene, på samarbeid – og mangel på samarbeid. Målet er å avdekke hva som fungerer dårlig og hva som fungerer godt, for deretter å foreslå tiltak som skal tilpasses lokalt.

Annonse

Det er kraftproduksjon, hyttebygging, kommersialisering av jakt og andre fritidsaktiviteter som øker presset på utmarka og fører til konflikter om bruken av den. Ifølge Bjørn Egil Flø er det ofte de som vil bruke utmarka til beiting som taper. Det er et alvorlig paradoks. Naturen trenger beitedyr.

Dersom selve livsgrunnlaget skal reddes må vi både kutte klimautslipp og stoppe utryddelsen av arter; hindre tap av biologisk mangfold. Det er helt nødvendig å redde klimaet, men altså ikke tilstrekkelig. Naturen må også reddes. Med andre ord: Det hjelper lite å redde klimaet, dersom naturen har kollapset i mellomtida.

FNs naturpanel (IPBES) valgte, på grunn av alvoret i saken, å publisere sine konklusjoner om naturkrisa allerede nå. Hele rapporten foreligger først neste år. Panelets hovedkonklusjon er at av klodens rundt åtte millioner arter, er en million arter utrydningstruet. Utryddelsen må stanses, og naturen må restaureres – ellers rakner den naturveven vi alle er avhengige av.

Mange av de truede artene på Norges rødliste, er avhengige av det kulturlandskapet beiting i utmarka gir. Det er en hovedgrunn til at nye brukere av utmarka må respektere beitebruken. Samtidig er den mest bærekraftige kjøttproduksjonen basert på beiting og grovfôr.

Oppsummert

Økt press på beitemarka

1 Presset på utmarka har økt, og konfliktene mellom bønder med beitedyr og andre brukere er blitt sterkere.

Bønder gir opp

2 I enkelte områder er konfliktnivået så høyt, at bønder ikke orker slitasjen og gir opp, ifølge forsker Bjørn Egil Flø ved NIBIO

Uholdbart

3 Av hensyn til det biologiske mangfoldet og bærekraftig produksjon, er det uholdbart at beitedyra fortrenges.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Passiv Elvestuen om framtidig matproduksjon