Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Utleie-geiter viser et landbruk i endring

Geitenæringa i Norge er i dramatisk endring. Mens antallet bruk går ned, ser flere en næringsvei i å leie ut dyr til landskapspleie.

Antall tradisjonelle geitebruk med beitedyr går ned, men flere ser en inntektskilde i å leie ut geiter til landskapspleie. Foto: Benjamin Hernes Vogl
Antall tradisjonelle geitebruk med beitedyr går ned, men flere ser en inntektskilde i å leie ut geiter til landskapspleie. Foto: Benjamin Hernes Vogl

Simon Andersson Støa og Malin Olsen Støa i Åsnes i Innlandet har stadig lengre ventelister av interesserte som vil leie geitene deres til å beite ned områder.

Ifølge Statistisk sentralbyrå har antallet gårdsbruk med melkegeiter gått ned fra 703 i 2000 til bare 282 i 2020. Det reduserer tilgangen på råvaren geitemelk til osteprodukter, men det har også stor betydning for beitebruken og dermed for kulturlandskapet her i landet.

Geitene er gode balansekunstnere og kommer lett til i bratt og ulendt landskap der det er vanskelig for både mennesker og maskiner. Beitedyr holder fjellsider og heier åpent, slik at det ikke blir overtatt av småskog. Sammen med geitenes naturlige gjødsling ivaretas blomster og planter som er viktige for insekter og dyr.

Både privatpersoner, kommuner og bedrifter ser behovet for geiter og ønsker å bruke drøvtyggernes tjenester, men de vil altså ikke eie dyra selv.

Et alternativ er å ha folk i arbeid som løser mye av de samme oppgavene, ansatte til å ta seg av hogst og slått. Men det er dyrt, og ikke nødvendigvis like effektivt. Geitene er uslåelige landskapsryddere.

Innlandet, der Støas geiter opererer, er Norges største utmarksområde, med omkring 8.000 geiter på beite hvert år. Men langt fra alle tidligere beiteområder holdes i hevd lenger.

Annonse

På ett vis er det vemodig, dette landbruket i endring. Men viktigere enn nostalgi er det å ha et praktisk syn på hva som er mulig for å holde kulturlandskapet i hevd.

Slik vokser en ny næringsvei fram. Geiteutleie er et positivt eksempel på landbruksnæringas innovasjonsevne og evne til tilpassing. Noen ser muligheter der det er behov, og familien Støa håper å bidra til å snu den nedadgående beitetrenden.

Med geiter på stadig flyttefot tas det også i bruk en norskutviklet GPS-teknologi som hindrer rømming. Den trådløse Nofence-systemet holder geitene innenfor det på forhånd avgrensede området - uten fysiske gjerder.

Særlig i hyttefelt og andre bebygde strøk er det praktisk å bruke utleiegeiter. Dyrene eter effektivt unna gress, blomster og buskas, og gir synlig gode resultater når de får en par-tre sesonger på seg.

De produksjonene som leverer utmarksbeite og kulturlandskap er gjennomgående dårligst betalt i norsk jordbruk. Da er det bra at punktbeiting av geiter ser ut til å utløse både privat og offentlig betalingsvilje for kulturlandskap.

Vi spår at det neste sesong vil være flere som følger i Støas fotspor og tilbyr geiteutleie. Er det tid for geitenes renessanse?

Neste artikkel

Mer distriktsjordbruk, flere småbrukere