Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ungdom kan komme ut av uføret

Psykiske lidelser er viktigste årsak til uførhet blant unge. Det er det mulig å gjøre noe med.

Det koster både menneskelig og samfunnsøkonomisk at 364.005 av oss står utenfor arbeidslivet. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix
Det koster både menneskelig og samfunnsøkonomisk at 364.005 av oss står utenfor arbeidslivet. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix

Å gå på jobb betyr at man har et daglig, sosialt nettverk av kolleger og venner. Det betyr rutiner og oppgaver som strukturerer dagen. I tillegg betyr deltakelse å føle seg verdsatt og nødvendig, det å bidra til å holde samfunnshjulene i gang.

Om helsa gjør det umulig å være i jobb, blir man stående utenfor fellesskapet. Det kan bli en ond spiral der helsemessige, økonomiske og sosiale utfordringer hoper seg opp.

Årsakene til uføretrygd er sammensatte. De aller fleste ønsker å delta i arbeidslivet, men noen rammes av uhelse, eller av skader og slitasje etter tungt arbeid.

Nylig har vi på nationen.no skrevet om Maren Furuseth Nielsen (25) fra Søndre Land, som ved hjelp av Navs livsmestringskurs kom seg ut av ufør-statistikken. I hennes bostedskommune er nesten 21 prosent mellom 18 og 67 år uføretrygdede. Det er et urovekkende tall.

Rådmann Arne Skogsbakken i Søndre Land er bekymret for at motløsheten brer seg i lokalsamfunn der mange står på utsiden av arbeidslivet. Han kaller ungt utenforskap for “den største samfunnsutfordringen vi har som nasjon”.

Dystre tall til tross, tiltakslista til Søndre Land er lang. Rådhuskantina tilbyr tilrettelagte arbeidsplasser for unge, det finnes livsmestringskurs og tilpassede fritidstilbud for ungdom. Sosiale entreprenører og frivilligheten er koblet sammen med kommunens virkemiddelapparat. Historien om 25-åringen Maren Furuseth Nielsen gir håp også til andre.

Annonse

Over 10 prosent av nordmenn mellom 18 og 67 år mottok uføretrygd i fjor. Det koster både menneskelig og samfunnsøkonomisk at 364.005 av oss står utenfor arbeidslivet.

Det er store forskjeller i hvor i landet det er flest mottakere av uføretrygd. Andelen varierer fra 7,5 prosent i Oslo til hele 14 prosent i Agder, viser tall fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA.

Enkelte distriktskommuner har særlig høy andel uføretrygdede. Fra mange av disse stedene har store, viktige arbeidsplasser forsvunnet. Det er likevel ekstra bekymringsfullt at antallet unge uføre er nær doblet på ti år, og at psykiske lidelser er den fremste årsaken.

Å ha sin hovedinntekt fra Nav kan være nødvendig for noen, det er nettopp slik velferdssamfunnets sikkerhetsnett skal fungere. Men dem som kan fanges opp tidlig og har restarbeidsevne må få hjelp. "Vi må aldri gi opp ungdom som sliter", sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

La oss håpe at han lytter når Ungdommens Distriktspanel peker på et stort behov for mye bedre tilgang på skolehelsetjeneste og lavere terskel for psykisk helsetjeneste i sine ti råd til regjeringen om framtidas distriktspolitikk.

Det trengs lavterskel-arbeidsplasser, ytterligere innsats mot frafall i videregående, flere lærlingplasser, veiledning fra Nav og fritidstilbud som skaper tilhørighet. Målrettede, politiske tiltak for å fange opp og hjelpe mennesker inn i arbeidslivet er lønnsomt, for hver enkelt og for oss som samfunn.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Snikprivatisering av norsk kraft