Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ung helse koster

Barn og unge som sliter, trenger kompetente folk å snakke med. Også i distriktene. Helsestasjon for ungdom bør være et allment gode.

UTENFOR: Helsestasjon for unge mangler oftest i små kommuner. Foto: Arve Schaug

72 prosent av norske kommuner har helsestasjon for unge mellom 13 og 20 år. Ytterligere 8 prosent samarbeider interkommunalt om tilbudet. Det betyr at unge i hver femte kommune står uten et tilbud, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå.

Det er ikke bra. For mens aborttallene går ned, øker de psykiske lidelsene hos unge. Mobbing, prestasjonspress, kroppspress og konflikter i hjemmet er belastninger i unges liv. Det må storsamfunnet ta innover seg. Tilgang til psykolog eller helsefagarbeider kan være avgjørende for unge mennesker i en sårbar livsfase.

Det er i Nord-Norge og i Møre og Romsdal at helsestasjonstilbudet er dårligst. Grisgrendte kommuner med liten befolkning er overrepresentert blant kommunene uten helsestasjon.

SSB spekulerer i at kommuner med store avstander og spredt bosetting gjør det mindre aktuelt for ungdommen å bruke tilbudet.

Det er å snu saken på hodet. Store avstander til kommunesenteret er et argument for å desentralisere helsestasjonen, ikke å legge den ned.

Annonse

SSB nevner også at småkommuner i distriktene kan slite med å tiltrekke seg helsepersonell med relevant kompetanse innenfor forebygging. Men helsestasjonstilbudet ytes ikke bare av psykologer, men av helsefagarbeidere. Man trenger ikke mangeårig universitetsutdannelse for å forebygge plager hos de unge. En forståelsesfull hånd og en god samtale med et lyttende medmenneske gjør ofte nytten.

Da er det mer hold i forklaringen om dårlig kommuneøkonomi. Lovpålagte oppgaver spiser kraftig av kommunenes inntekter. Høye grunnkostnader gjør nedleggelse av helsestasjonen attraktiv i små kommuneøkonomier.

For de godt voksne i kommunestyret i småkommuner, kan helsestasjonen for unge derfor fremstå som mindre viktig og mindre problematisk å legge ned. Små lokalsamfunn kan, med rette, sies å være gode steder å vokse opp. Folk ser de unge, kjenner deres bakgrunn, og kan fange opp dem som sliter.

For de unge kan små steder også være ensomme steder. Egenart, spesielle interesser og ukonvensjonell bakgrunn kan gi alenegang i skolegården så vel som etter skoletid. I storskolens skolegård er det oftere noen andre som skjønner hva du driver med.

Hver eneste ungdom reddet fra permanent utenforskap er ikke bare en menneskelig seier, men en millionbesparelse i offentlige budsjetter. Også på bygda.

Oppsummert

Mangler tilbud

1 Hver femte kommune mangler helsestasjon for unge. Mange av dem er småkommuner.

Ikke lovpålagt

2 Trygge oppvekstmiljø og skral økonomi frister politikere i distriktene til å legge ned.

Viktig i distriktene

3 Også på bygda er det ensomt, og lønnsomt å forhindre utenforskap.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Mercosur-avtale i røyken frå Amazonas