Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Uklokt å skrinlegge nasjonale kornlagre

Klimautfordringene globalt forsterker behovet for nasjonale beredskapslagre av korn, også i Norge. KrF er likevel med på å forpurre et stortingsvedtak om kornlagre som de selv stemte for.

Regjeringskamerater: KrF-leder og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad trives tilsynelatende godt i regjering, her sammen med Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H). Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Solberg-regjeringa mener det ikke er behov for nasjonale beredskapslagre for korn, fordi Norge kan kjøpe korn fra utlandet. Det kommer fram i statsbudsjettet for 2020. «Forsyningsberedskapen innafor matvaresektoren er basert på at både nasjonal produksjon og import langt på vei kan bli opprettholdt også i kriser. En fullstendig avsperring av forsyningslinjene over noe tid blir ikkje sett på som realistisk», kan vi lese i budsjettforslaget.

Det er første gang statsminister Erna Solberg (H) leder en flertallsregjering i en budsjettprosess. Fram til nå har regjeringa vært avhengig av KrFs og Venstres støtte i Stortinget for å få budsjettet i havn.

De to partiene har stort sett vært garantister for at regjeringas politikk har fått gjennomslag i Stortinget. Samtidig har KrF til tider bidratt til viktige korrigeringer, noen vil si «brannslukking». Den tiden ser ut til å være forbi, etter at Kjell Ingolf Ropstads og Olaug Bollestads KrF tok partiet inn i regjering med Frp og Høyre. Avvisningen av beredskapslagre for korn er et eksempel.

Annonse

Før KrF inntok sine regjeringstaburetter, hadde partiet en ganske annen holdning. I februar 2018 vedtok et flertall bestående av KrF, Sp, Sv og Ap å gjeninnføre beredskapslagre for korn: «Regjeringen bes i løpet av 2019 om å fremme en egen sak for Stortinget om etablering av nasjonale beredskapslagre av korn.» Nå er altså KrF med på å forpurre dette vedtaket.

Norge avviklet kornlagringen i 2003. Holdningen har siden vært: «Siden vi ikke har brukt av lageret, men kjøpt oss ut av krisene siden 1945, er kornlagre unødvendig.»

Denne gamle, for ikke å si gammeldagse, holdningen gjenspeiles i Solberg-regjeringas forslag til statsbudsjett: «Forsyningsberedskapen innafor matvaresektoren er basert på at både nasjonal produksjon og import langt på vei kan bli opprettholdt også i kriser. En fullstendig avsperring av forsyningslinjene over noe tid blir ikkje sett på som realistisk.»

Klimautfordringene, og også tørkesommeren ifjor, burde vært øyeåpnere også for Solberg-regjeringa. Brødet kan bli dyrt når det skal importeres til markedspris i krisetid, for eksempel dersom Norge rammes av tørkesomre, regnvårer eller regnhøster, samtidig som land vi kjøper korn av, rammes. Klimaendringene kan også føre til ren kornmangel.

KrF bør også vite at det er særdeles usolidarisk å basere den nasjonale matberedskapen på å «by over» andre, fattigere land. Som Bjørn Eidem, tidligere landbruksråd i Brussel, har sagt: «Det er et moralsk dilemma å overby fattige land, men bak ligger i tillegg en viktig politisk erkjennelse: At vi trenger å bidra til lagre på tilstrekkelig nivå, også globalt. Det forebygger kriser.»

Oppsummert

Stortingsvedtak

1 Stortinget vedtok i fjor å be regjeringa om å fremme en egen sak for Stortinget «om etablering av nasjonale beredskapslagre av korn».

Nye toner i KrF

2 I budsjettforslaget for 2020, går regjeringa, og KrF med den, langt i å begrave stortinsgvedtaket om etablering av kornlagre.

Usolidarisk

3 Det er usolidarisk å legge til grunn at Norge skal kjøpe seg ut av kriser, på bekostning av andre – fattigere – land.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Norsk matproduksjon i framtida