Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ugrei klage til Esa

Norsk betong- og stålnæring mener over 7000 norske bønder som har bygd i tre, må betale tilbake alle tilskudd. Støtter Esa klagen, blir konsekvensene dramatiske.

Illustrasjonsfoto: Må bønder som har fått tilskudd til å bygge i tre betale pengene tilbake? Foto: Mariann Tvete
Illustrasjonsfoto: Må bønder som har fått tilskudd til å bygge i tre betale pengene tilbake? Foto: Mariann Tvete

Norsk betong- og stålnæring tyr til EØS-avtalens overvåkingsorgan, Esa, for å stoppe norske ordninger som skal fremme bruk av tre i byggebransjen, kunne Nationen nylig melde.

I Norge har vi en lang og sterk tradisjon for å bygge i tre. Det startet med vikingskip og stavkirker. Nå bygges det som kjent store, moderne høyhus i tre her til lands.

De siste årene er tradisjonen oppmuntret av norske myndigheter – med utgangspunkt i at tre er et klimavennlig bygningsmateriale. Forutsatt at treet kommer fra et bærekraftig norsk skogbruk. Trematerialer med lang levetid binder karbon lenge, og er mer klimavennlige enn andre byggematerialer.

Innovasjon Norges ordning med "tredrivere" har som mål å fremme økt kunnskap om bærekraftige bygg og økt bruk av tre på områder der tremateriale er et godt og riktig alternativ. Bak ligger ønsket om å styrke og utvikle en bærekraftig norsk skognæring.

Betongelementforeningen og Norsk Stålunion klager på to norske ordninger: Tredriver-ordningen og forskriften om midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket. Klagerne mener ordningene gir skog- og treindustrien "urimelige fordeler".

Det er ikke første gang norske markedsaktører går til Esa/EU for å overprøve norsk politikk. EU/EØS-prinsippet om fri flyt og fri konkurranse kommer lett på kollisjonskurs med behovet for nasjonal, politisk satsing på grønne næringer eller grønn industri.

Annonse

EØS-reglene har som kjent forrang framfor nasjonale lover og forskrifter. Det demonstrerte Nav-skandalen tydelig. EØS innebærer begrenset spillerom for norske folkevalgte, for folkestyret.

Det mest oppsiktsvekkende ved klagen, er at Betongelementforeningen og Norsk Stålunion mener at mottakerne av midler som norske myndigheter har bevilget, skal betale pengene tilbake.

De to næringsorganisasjonene hevder at det brukes 430 millioner kroner og minst 35 millioner kroner i året på de to ordningene – og at dette har pågått siden 2008. Samlet beløp: Mer en 5,5 milliarder kroner.

Klagerne lister opp alle som har mottatt støtte til investeringer i landbruket i perioden 2008 til 2018: Mer enn 7000 bønder og andre med tilknytning til landbruket. Beløpene varierer fra noen tusenlapper til grøftegraving – til 4,2 millioner kroner for bygging av nytt fjøs i en finnmarkskommune.

Mottakere av tilskudd fra norske myndigheter kan selvsagt ikke stilles personlig ansvarlige for ordninger som er ønsket og lovlige i Norge.

Dersom Esa overprøver norsk politikk og norske myndigheter i denne saken har Norge et demokratisk problem. Dersom Esa krever mottakerne av lovlig offentlig støtte i Norge for pengene, har vi et stort rettssikkerhetsproblem i tillegg.

I tillegg kan over 7000 norske bønder få betydelige økonomiske problemer. Det er dramatisk.

Neste artikkel

Flere mister troen på EØS-avtalen