Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ubehagelige høringssvar må også offentliggjøres

Offentligheten kan få et skjevt inntrykk av hva slags uttalelser som har kommet inn i spørsmålet om økonomisk kompensasjon til pelsdyrnæringa.

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) presiserer at alle som har sendt inn høringsuttalelser står fritt til å gjøre sine uttalelser kjent. Vel, det har hun rett i, det går under ytringsfriheten.

Men én ting er å legge ut en mening på sin private Facebook-side eller sende et leserinnlegg til avisa - det er noe annet å få sin mening publisert på regjeringens offentlige nettsider for høringssuttalelser. Sistnevnte har større tyngde.

Statsråden har sagt at «alle høringsuttalelser som det blir vurdert at det er lovlig å publisere vil bli lagt ut på regjeringen.no». Men tre uker etter fristen gikk ut, har ti pelsbønder fortsatt ikke har fått publisert sine uttalelser om forslaget til endring av lov om forbud mot hold av pelsdyr.

Høringssvarene departementet holder tilbake skal inneholde informasjon om personlige forhold som økonomi og helse, og egner seg dermed ikke for offentliggjøring, ifølge statsråden. Hun viser til Forvaltningsloven, som blant annet tar for seg taushetsplikt.

Annonse

Her har Sps næringspolitiske talsperson, Geir Pollestad et poeng: Man skal ikke bruke jussen til å begrense folks rett til å uttale seg. Alle som har sendt inn uttalelser er gjort kjent med at de kommer til å bli offentliggjort. For mange er det nettopp dét som er poenget med å si sin mening i en høringsrunde: Å bli sett.

Pelsdyrkonflikten har vært lang og vanskelig. Det er lett å mistenke at uttalelsene vi ikke får tilgang til er kritiske til landbruksdepartementets håndtering og ubehagelige for statsråden - og at det er derfor de holdes tilbake. Men det vet vi altså ikke, så lenge vi ikke får innsyn.

Hvis målet er, som Bollestad sier, å sikre personvernet, finnes det tekniske og praktiske muligheter for å sladde opplysninger i dokumenter, slik at meningsinnholdet blir offentlig uten å spre privat informasjon. Det har departementet plikt til å kunne håndtere.

Det framstår også underlig at noen høringssvar holdes tilbake med argumentet om personvern, mens man publiserer en anonym uttalelse som sammenligner pelsdyrhold med seksuelt misbruk av dyr.

At pelsdyrbøndenes meninger ikke er publisert på nett, betyr ikke at de ikke leses, vurderes og tas med i betraktning av departementet. Likevel er det en åpenbar svakhet at offentligheten kan få et skjevt inntrykk av hva slags uttalelser som har kommet inn i spørsmålet om økonomisk kompensasjon til pelsdyroppdretterne etter at næringa avvikles.

Vekten av den ene eller andre meningen - og dermed opinionens oppfatning av hvordan lovforslaget oppfattes av dem som er involvert - vil bli feil når flere uttalelser ikke er synlige. Mangel på åpenhet skaper mistillit.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Beitebrukeren er taperen igjen